
- Det er på grunn av dere at jeg har et liv
Lørdag 14 juni 2015 klokken 23.17 meldte politiets operasjonsleder om en
trafikkulykke på Langenesveien.
«En bil har kjørt i fjellveggen på Langenesveien, en person fastklemt. Nødetatene er på vei», meldte operasjonslederen.
Noe senere melder politiet at to personer er kjørt til Sørlandet sykehus Kristiansand. Klokken 02.28 meldes det at en person er livstruende skadet etter ulykken og det er mistanke om promillekjøring. Han blir senere på natten fløyet til Oslo universitetssykehus. Det var Henrik Borøy som var passasjer i personbilen, mens bilfører kom fra ulykken med kun mindre skader.
På Ullevål blir han lagt i kunstig koma. Slik ligger han i en ukes tid, før han våkner.
Utrykningsleder Jarle Danielsen i KBR Søgne og Songdalen kom først til ulykkesstedet og ga beskjed til mannskapsbilen som lå noen minutter bak om å snu ulykkesbilen umiddelbart etter ankomst.
Fire minutter
- Begge hang i beltene og dørene var ikke mulig å få opp. Resten av laget kom raskt og det gikk kun fire minutter fra bilen var snudd og begge to i ulykkesbilen var ute. Dette hadde vi faktisk trent på samme uke. Passasjeren reagerte ikke i det hele tatt og hadde verken puls eller pust, sier Danielsen til N247 sist onsdag.
Passasjeren er Henrik Borøy, den gang i 25-årsalderen. I dag er han lam fra livet og ned, og takker brannkonstablene for livet.
HLR
- Det var Petter Hellum, nå pensjonert fra KBR og Carl Martin Moseid som fikk ansvaret for å få de to ut av bilen og satte straks i gang hjerte- lungeredning på Henrik.
- Vi aner ikke hvor lenge vi holdt på, men tungt var det. Ambulansepersonell kom også raskt på plass og det var et omfattende førstehjelparbeide som ble utført på Henrik. Når vi kommer til et slikt åsted hvor skadede verken puster eller har puls gjelder det å få den skadede ut av bilen fort og litt brutalt slik at vi kan starte hjerte- og lungeredning umiddelbart, sier de to.
Begge er selvsagt veldig glade for at dette endte godt.
- Hadde dere gitt opp hadde jeg ikke vært her, sier Borøy når han møter redningspersonellet som var på ulykkesstedet den natten.
Møtet finner sted på KBR Søgne og Songdalens anlegg på Salemsveien i Søgne. Det er første gang han møter de aller fleste av de som var på stedet.
- Jeg har lenge ønsket å møte dere for å gi min personlige takk og det er på grunn av dere at jeg har et liv. Selv om jeg sitter i rullestol kan jeg gjøre mye. Til høsten har jeg tenkt å starte på utdanningen igjen, det blir etter påbygging noe innenfor helse, sa Henrik midt i vognhallen på stasjonen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bildet er tatt like etter at ulykken inntraff. (Foto: Roar Tolfsen).
Der var det dekket langbord, og bløtkake til kaffen var en selvfølgelighet.
Det ble en drøy time hvor mye av fokuset naturlig nok dreiet seg om selve ulykken, men også om hvordan de syv årene etter ulykken har vært for 32-åringen.
- Jeg husker små glimt fra tiden på Ullevål, og jeg minnes at jeg ikke helt skjønte hva som hadde skjedd, men husker at jeg ikke kunne kjenne bena mine. Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte da jeg fikk beskjeden at jeg var lam, men nå tenker jeg at det går greit, eller i det minste at det er sånn livet mitt er. De aller fleste som er ute for en slik ulykke kommer i en sjokkfase som varer i rundt tre måneder. Etter at denne sjokkfasen var over for min del, ble jeg ganske depressiv. Det var da jeg forsto at livet var blitt forverret, sa Henrik til N247 under Nullvisjonens Nyttårsaksjon 6. januar 2017.
Artikkelen fortsetter under bildet.

Ulykkesnatta: Her er personbilen de to satt i snudd. Henrik og sjåføren er tatt ut og fraktet bort med ambulanse. (Foto: Roar Tolfsen).
I dag går det fremdeles mye «opp og ned» og han sliter fremdeles med hukommelsen. Han er evig takknemlig for den jobben som ble gjort på ulykkesstedet og ikke minst på Ullevål de fem ukene han var på intensiv avdeling. Oppholdet på Sunnaas kan han ikke få rost nok.
I dag snakker Henrik til ungdom i regi av Nullvisjonen Agder og var senest på Søgne vgs 1. juni Han hadde et tydelig budskap til skoleungdommene.
Rus
- Ikke kjør når du er ruset, ikke sitt på med en som er ruset, ikke la andre kjøre når de er ruset.
Både Henrik og sjåføren var ruset da ulykken inntraff.
Tom Erik Dønnestad i Nullvisjonen fremhever samvirket mellom ambulanse arbeiderene og brannmannskapene på ulykkesstedet.
Samvirket
- Det er samvirket på skadestedet der brann og ambulanse jobbet sammen for å redde Henrik. Det er jo nettopp dette som virker så godt og redder liv. Det ble jo også slik at brannkonstabel Carl Martin Moseid kjørte den ene ambulansen til sykehuset for at begge ambulanse arbeiderne kunne jobbe med Henrik på veien inn.
- Trond Boye Hansen er ansatt ved Oslo Universitetssykehus Ullevål og forsker på personskader og dødsfall etter trafikkulykker. Han har i mange år reist rundt i landet og tatt del i denne type opplæring og sier at KBR Søgne og Songdalen er blant de aller dyktigste brann- og redningsteamene i landet. Han uttrykte dette etter at brannvesenet holdt demonstrasjon under en av våre aktiviteter, avslutter Tom Erik Dønnestad i Nullvisjonen Agder.
Det var Dønnestad som arrangerte møtet sist onsdag etter ønske fra Henrik Borøy.
Sist oppdatert 18.06.2022 klokken 17:42 av Nicolai Prebensen

Møtte sine livreddere: F.v. Karianne Klungland, Joachim Krogh og Emil Korgsten, alle ambulansepersonell. Tom Erik Dønnestad i Nullvisjonen Agder, Olav Framvik, visestasjonssjef i KBR Søgne og Songdalen (hadde ikke vakt den kvelden), Jarle Danielsen, stasjonssjef, Carl Martin Moseid, Petter Hellum, mor til Henrik Reidun Borøy og venninna til Henrik, Rita Helene Hansen. Brannkonstabel Frank Strand var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Nicolai Prebensen)

Petter Hellum hilser på Henrik under deres først møte siden ulykka på Langenesveien for syv år siden. Til venstre Rita Helene Hansen og Tom Erik Dønnestad. Til høyre Carl Martin Moseid. (Foto: Nicolai Prebensen)