Flekkerøy BK Sjø: Ble sendt ut i skauen til Roverprøven med bind for øynene
- Det var gøy, men jeg hadde vel neppe gjort dette om igjen, ler Karen Olsen fra Flekkerøy på telefonen til N247. Og med dette, mener hun det de ni ungdommene fra Flekkerøy BK Sjø måtte gjennom fra lørdag morgen til søndag ettermiddag for å bestå Rover-prøven, eller kall det gjerne for «manndomsprøven» i speidervirksomheten.
Utpekt som leder
Før de ni ungdommene ble sendt ut i skauen på andre siden av tunnelen lørdag morgen med bind for øynene, hadde de andre speiderne pekt ut Karen Olsen som Rover-prøveleder for helgens kart og kompass-tur.
- Det var jo en hyggelig gest, og det var jo en spent gjeng som stilte opp ved bedehuset på øya lørdag. Her ble vi påsatt bind for øynene, og jeg mener at lederne som fraktet oss i bil kjørte litt ekstra rundt om for å villede oss, sier Karen, som gleder seg over at alle bestod helgens prøve, og nå kan de kalle seg for ekte Roverspeidere.
- Veldig gøy. Det vil si at nå har vi nådd den høyeste rang, og kan være med å bestemme sjøl. Som på for eksempel landsleirer hvor vi vil få det litt mer bedagelig enn ellers, sier Karen, og ler godt.
Seks poster
- Vi visste jo ikke hvor vi skulle, og vi trodde jo at vi skulle gjennom mange og tredve poster. Vi ble satt av, og ble ført inn i skauen, og da vi tok av bindene, var det bare skog og myrer så lang øyet kunne se, sier Karen, og forteller videre om de seks postene de måtte gjennom.
Post 1: Det lå tre av våre VG-joller i skauen, og vi måtte bære dem ned til et vann. Det var ingen årer om bord, så vi måtte finne ting som vi kunne bruke som erstattere, og det ble jo noen planker da, og vi kom oss etter hvert trygt over.
Post 2: På øya lå det noen store sorte søppelsekker, som vi måtte pakke oss inn i og svømme over til fastlandet, eller skogen igjen, og da måtte vi også frakte all bagasjen helt tørr over. Derfra måtte vi komme oss videre med kart og kompass.
Post 3: Vi brukte veldig lang tid på å finne denne posten, og når den endelig dukket opp etter mye leting, lå det kloss ved ti halvlitere med Coca Cola, samt en beskjed om at nå var dagen omme, og at vi måtte slå opp en tarp (teltduk), og gjøre klart for overnatting.
Ble litt lurt
Post 4: Her stod det bare et kryss på kartet, og vi begynte å gå klokken 08.30 og gikk rundt i skogen frem til klokken 13.30, og her ble det mye kart og kompass. En lang tur med andre ord.
Post 5: Så viste det seg at vi var kommet til Donevann, og her lå det beskjed om at vi skulle ringe til Roverlederen vår, Peder Stokkeland, med den ene telefonen vi hadde med oss på turen for sikkerheten skyld. Beskjeden var at vi måtte gå til et annet kryss på kartet, og turen tok en god halvtime. D
Post 6: Den siste posten møtte vi noen eldre Roverspeidere som sa at nå var det bare å legge i vei, og gå fra Langenesveien nedenfor Rossevann, gjennom tunnelen, og ut til øya. Så skulle de frakte bagasjen vår. Heldigvis var det bare en spøk, så det var en sliten gjeng som satte seg i bilene hjemover, og ekstra gøy var det jo når vi alle fikk beskjed om at vi hadde bestått roverprøven, sier Karen Olsen, blid og glad dagen etter at den store «manndomsprøven» var unnagjort.
- Vi var jo veldig heldig med været. Godt og varmt, men vi ble jo kliss bløte på beina etter mye vandring i de mange myrene vi måtte gjennom, sier helgens Rover-prøveleder.
Uten Google maps er det eldste verktøyet å foretrekke: Kart og kompass!
Fra venstre: Martin Austefjord, Jann Baak og Peder Kristiansen. (Foto: Privat)
Bilde nr. 3 fra venstre:
Hvem kan padle uten årer? Rovere kan! Men da kreves energipåfyll.
Fra venstre: Sofie Kristoffersen, Sofie S. Nilsen og Martin Lea. (Foto: Privat)
