- Historisk spektakulært

Onsdag inviterte Nye Veier AS til åpen dag på Klepland hvor arkeologer fra Kulturhistorisk museum/Universitet i Oslo i flere uker har saumfart sporene etter våre forfedre. Arkeologene har funnet spor tilbake til bronsealderen og de eldste funnene kan være inntil 6000 år gamle.

- Vi har ikke funnet sverd eller mynter eller andre spektakulære gjenstander, men historisk sett vil jeg si at det vi avdekker er spektakulært. Slik vi jobber er det ikke vi som bestemmer hvor det skal graves ut. Dette styres av de ulike prosjekter som utbyggere av vei eller annet starter opp. Her i området har vi vært så heldige å få flere ulike prosjekter og dette gir oss et større bilde av hele området, sier utgravningsleder Jon-Simon Frøshaug Stokke fra Kulturhistorisk museum til N247.

Gårdstun med langhus

I utgravingsområdet på Klepland er det funnet stolpehull som viser at det har vært flere bygninger samlet på et lite område. Parvise rekker med stolpehull er typisk for langhus. Noen av hullene kan være fra en større bygning, kanskje opp mot 20 meter lang med flere mindre bygg i et tun i tilknytting til denne.

Funn fra hellere i området viser at disse er bruk til overnatting, trolig av jegere eller av tilreisende til Tinget som har vært på Klepland. I tillegg er det tidligere funnet gravplasser ved Monan.

- Ikke tilfeldig plassering

- Bosettingssporene vi finner tyder på en sammenhengende bosetting fra bronsealder til jernalder og videre til vikingtiden. Funn av keramikk og datering av tidligere funn i området viser en lang kontinuitet i denne bosettingen, sier Stokke og legger til at plasseringen akkurat her i det godt drenerte området neppe er tilfeldig.

Utgravingslederen sier også at det ikke er så mange steder arkeologene har så mange punkter som kan settes sammen til et større bilde og understreker at dette er viktig for videre forskning.

- Vel så viktig som enkelte spektakulære funn er det at vi kan sette sammen funn til et større bilde. Gårdstunet her, hellerne og gravplassen på Monan, kan vi sette dette sammen til noe vettugt i den videre forskningen så kan vi si at vi lykkes med arbeidet vårt. Som arkeolog vil jeg derfor karakterisere dette arbeidet som historisk spektakulært. Noen ganger lykkes vi i å se helheten bak, andre ganger ikke.

Flommen gav kanskje et svar

Prosjektet på Klepland har vart i åtte uker og nærmer seg slutten. Været har bydd på utfordringer med en voldsom nedbør i denne perioden, men den samme nedbøren har også gitt arkeologene noen tanker om et fenomen de har grunnet over. Midt inne i området som nå avdekkes, kan man se konturene av en sirkel i sandmassene. Denne kunne se ut som den var menneskeskapt, men den ekstreme nedbøren avdekket trolig svaret på gåten.

- Da ting ble oversvømmet kom vannet nedover jordene her og fulgte mønsteret i bakken som slynget seg ned mot en stor sirkel. Her ble vannet drenert ut og vi tror nå at dette kan være spor etter en tidligere elv og sirkelen tror vi kan være elveoset hvor elva rant ut i havet som på den tiden stor mye høyere enn i dag, sier Stokke.

Sist oppdatert 25.10.2017 klokken 17:45 av Nicolai Prebensen