Kleplandstunet i Søgne.

«Jo, økonomien i Søgne er sterk!»

Publisert

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler innsenders mening.

Den siste tiden har det kommet flere innlegg fra folk som er motstandere av kommunedeling. De forsøker å rokke ved det faktum at Søgne står bedre økonomisk rustet for fremtiden enn Kristiansand. Dette kan ikke stå uimotsagt og vi ser det som nødvendig å klargjøre noen forhold som er avgjørende i denne sammenheng.

Påstander fra storkommuneforkjemperne:

«Søgnes befolkning vil få en større andel eldre innbyggere enn landsgjennomsnittet.»

«Søgne trenger flere omsorgsplasser (i 2040)»

«Søgne vil ha problemer med å stå alene fordi de økonomiske tidene har forandret seg. Bla. øker statlige overføringer mindre enn kommunenes utgiftsøkning.»

«Vann- og avløpsregningen vil bli mye høyere i Søgne enn Kristiansand.»

Klargjøringer fra Vi som vil ha Søgne kommune tilbake:

-Ja, i kunnskapsgrunnlaget går det frem at Søgne ifølge de nyeste befolkningsframskrivingene, gjort etter sammenslåingen, vil få lavere befolkningsvekst frem mot 2050 enn det vi hadde som egen kommune. Det viser på en grei måte hvordan fremtidsutsiktene og veksten i Søgne vil bli som utkant i en storkommune. Historisk har Søgne hatt både høyere vekst og flere i yrkesaktiv alder pr. pleietrengende enn Kristiansand. Som egen kommune vil det på ny kunne tilrettelegges for god vekst og utvikling slik det var i de siste tiårene før sammenslåingen.

Det finnes ingen planer eller dokumentasjon på at Søgne må bygge nye omsorgsplasser hverken i nær fremtid eller i 2040. Men det kan godt hende at Søgne må det. Poenget her er at Søgne med dagens kapasitet på området er godt dekket i mange år fremover. Mens det i Kristiansand er det manko på 156 plasser allerede nå. Kristiansand kommune bygger nå 72 nye plasser som skal stå ferdig i 2026, men skriver selv i siste økonomiplan at «Det har ikke vært handlingsrom til investering og drift av (de siste) 84 plasser i 2028 og det er derfor vedtatt forskjøvet etablering av det neste sykehjemmet til 2030».

Fakta er at mens Søgne har nok plass til de pleietrengende i årene fremover og kan betale ned på gjelda si slik at det finnes rom for eventuelle investeringer i 2040 er det motsatt i Kristiansand. Der er det allerede underskudd på plasser og det finnes ikke penger til å bygge nye. Også på skoleområdet står Kristiansand foran store investeringer. Hvordan det vil se ut i 2040 er umulig å si sikkert, men utgangspunktet for å møte fremtidens behov og ha enn sunn økonomi er definitivt bedre i Søgne enn i Kristiansand. Spørsmål om hvorfor disse forholdene ikke blir vektlagt i kunnskapsgrunnlaget samtidig som fremtidige behov innenfor vann og avløp i Søgne blir trukket fram må nesten rettes til Statsforvalteren. Vi syntes det er rart.

Ja, kommunene i landet har jevnt over dårligere økonomi nå enn for noen år siden. Kan godt hende at Søgne også vil få det «smalere» økonomisk i fremtiden. Realiteten her er at det i alle tilfeller vil bli mindre trangt i Søgne enn Kristiansand. Jo høyere rentene blir og jo dyrere strømmen blir, jo større blir denne differansen. Det går klart frem av kunnskapsgrunnlagets talloppstillinger. Søgne som egen kommune vil i 2026 ha et økonomisk handlingsrom som er minst 20 millioner større enn hva vi får som bydel i Kristiansand. Dette handlingsrommet kan brukes til å reversere kuttene innenfor skole og omsorg, redusere eiendomsskatten eller en kombinasjon av disse. Det blir det nye kommunestyret som bestemmer hvordan pengene skal disponeres.

Ja, vann- og avløpsregningen vil stige i årene fremover. Vi og våre støttespillere på dette området er allikevel helt klare på at økningen i Søgne som egen kommune ikke vil bli så stor som Kristiansand kommune påstår. Det skinner igjennom at mens kostnadene i Søgne blåses unødig opp ved å presse inn «alle» investeringer på de få årene frem til 2027 så gjøres det motsatte for planlagte investeringer innenfor grensene til gamle Kristiansand. Historisk har vann- og avløpsregningene i Søgne og Kristiansand vært ganske like. Slik vil det også bli fremtiden. Og uansett så er det slik at til og med om vi tar Kristiansand kommunes framskrivninger for Søgne på vann- og avløpssiden for god fisk så vil gjelda i Søgne være lavere i Søgne i 2026 med kr. 109.000,- pr. innbygger mot Kristiansands kr. 115.000,- pr. innbygger. Kristiansands økonomiske situasjon er preget av høy gjeld og vil slite med dette i mange, mange år fremover.

De samme menneskene som forkynte hvor bra og effektiv Nye Kristiansand ville bli advarer oss nå mot å ikke løsrive oss fra storkommunen. De traff dårlig i forrige runde og treffer like dårlig nå. Treffsikkerheten deres er lav. Det er ingen grunn til at budskapet fra de samme folkene skal ha noe større troverdighet når de denne gangen uttaler seg om hvordan Søgne som egen kommune vil bli.

Er du opptatt av en sunn og solid kommuneøkonomi kan du trygt stemme ja til løsrivelse for Søgne kommune.

Stem JA til Søgne som egen kommune!

Enok Enoksen

For styret i Vi som vil ha Søgne kommune tilbake

Powered by Labrador CMS