Krigsminnemedalje til Anker E. Borøy

Torsdag ettermiddag ble Anker Edvard Borøy (97) fra Søgne tildelt Regjeringens krigsminnemedalje for viktig innsats under 2. verdenskrig. Utdelingen ble foretatt av ordfører Astrid Hilde i hjemmet til hedersmannen på Soltaveien.

Saken oppdateres med video litt senere.

Bakgrunn for Regjeringens krigsminnemedalje:

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skriver i brev av 3.3.15 til kommunene at «mange av dem som gjorde en viktig innsats under krigen har ikke fått den oppmerksomheten og anerkjennelsen de fortjener. […] Derfor har Regjeringen i anledning markeringen av frigjøringsjubileet laget en minnemedalje» med innskriften «Takk for din innsats 1939-45».

Begrunnelse for tildelingen:

Anker Borøy seilte i allierte konvoier under hele krigen, bl.a. med bensin fra USA til England. I 1942 var han med i konvoi «Hx 228» som bestod av 60 skip. Den ble angrepet av 22 tyske ubåter og 11 skip i konvoien til Anker ble senket. Selv så han en torpedo passere kloss aktenfor «Trondheim» som han var om bord i, og treffe en britisk tanker.

Sommeren 1944 var han med på å frakte panserkjøretøyer og ammunisjon til Omaha Beach under invasjonen i Normandie.

Det er med stor ærbødighet at Søgne kommune vil overrekke Regjeringens krigsminnemedalje til konvoimannen Anker E. Borøy.

Signert av ordfører Astrid Hilde og kulturrådgiver Mange Haugland.

Sammendrag av krigsinnsatsen til Anker E. Borøy: (skrevet av kulturrådgiver Magne Haugland)

Anker Edvard Borøy ble født i Søgne 3. mars 1918.

Begynte å jobbe til sjøs i 1936 da han mønstret på kristiansandsbåten «Benwood».

Da de kom til San Sebastian i Spania kunne de ikke komme i land fordi det var skyting og borgerkrig.

I november 1939 mønstret Borøy på stimtankeren «Madrono». Krigen i Europa hadde da brutt ut. I april 1940 kom Borøy fra Texas med olje på vei til Antwerpen. I Den engelske kanal fikk han greie på at Nazi-Tyskland hadde angrepet Norge. Antwerpen ble bombet, også oljehavna der. Borøy var på kaia da en bombe eksploderte ikke langt unna ham. Han fikk slengt seg i dekning, men smellet var så kraftig at hørselen på det høyre øret ble ødelagt. «Madrono» var den siste båten som klarte å unnslippe fra Antwerpen, med et 50-talls flyktende jøder ombord. Borøy forteller at «tyske fly gikk til angrep på oss med maskingeværer og forfulgte oss utover. Kulene smalt inn overalt. Skarpe splinter hvinte glødende gjennom lufta […].»

«Madrono» gikk til Dower, og Borøy gikk så i engelsk konvoi i halvannet år mellom England og USA. Han var da matros og seilte siden som tømmermann.

Våren 1942 mønstret Borøy av «Madrono» i New Orleans. Han var heldig, for 4.7. samme år ble «Madrono» kapret av japanerne og mannskapet sendt i japansk fangenskap.

Våren 1942 mønstret Borøy på oslotankeren «Trondheim», og gikk i konvoifart over

Atlanteren med bensin. På disse turene opplevde han dramatiske ting, med stadig angrep fra tyske ubåter. Borøy var på den ene overfarten med i konvoi «Hx 228» som gikk ut fra Halifax og som bestod av 60 skip. Ei natt ble de angrepet av en flokk på 22 tyske ubåter og 11 skip i konvoien ble senket. Det ble et inferno der flammene fra båter som ble senket sto over 1000 meter opp i lufta, og hele havet stod formelig i brann. Med i konvoi «Hx 228» på skipet «Montevideo», var den norske fotografen O.F. Backer. Han har skildret denne redselsnatten i tidsskriftet «Krigsinvaliden» nr. 4 i 1997. Borøy forteller at hans båt, «Trondheim», så vidt unngikk å bli truffet. Borøy så en torpedo fra en ubåt som hadde klart å komme seg inn midt mellom skipene i konvoien. Torpedoen passerte kloss aktenfor «Trondheim» og fortsatte så rett i baugen på en britisk tanker.

«Selv om jeg var ung, tærte den voldsomme spenningen på meg etter hvert», forteller

Anker, og han utviklet magesår.

Etter behandlingen for magesåret i England, gikk Borøy om bord i den norske båten «Skarv», som seilte i engelsk kystfart. Her opplevde Anker tyske flyangrep både på konvoier og havnebyer.

Børøy mønstret etter en stund på bergensbåten «Gaston Micard», som skulle delta i invasjonen av Normandie i Frankrike 6. juni 1944. Få dager etter at amerikanske styrker med store tap hadde gått i land på Omaha-stranden, ble «Gastron Micard» med Borøy om bord kjørt inn på sandstranda der, og losset panserkjøretøyer og jeeper.

- Fra sjøen og på land var det en voldsom skyting, du kan nesten ikke tenke deg. Kanoner, maskingevær, fly. Skipet måtte vente på tur, losse og bakke oss ut igjen fortest mulig, forteller Borøy.

Borøy gjorde mange turer mellom England og Normandie, alltid med 4- og 5 tommers granater og TNT. Ofte eksploderte granater like ved, og maskingeværkuler og splinter suste gjennom lufta. Ei natt ble båten til Borøy angrepet av tyske fly, men de forsvarte seg med 20 millimeter maskinkanoner. Etter hvert gikk båten inn til Caen, Cherbourg og Brest. Noen steder lå det døde soldater og fløt i sjøen, og Borøy var med på å pakke dem inn i presenninger.

- Dette gjorde et sterkt inntrykk på meg», forteller Borøy. I Brest så han at tyske krigsfanger ble satt til å losse båten hans.

Ved nyttårstider var transporten til Normandie for Borøys del over, og han mønstret på

«Thalatta», som gikk til New York, og deretter med krigsutstyr via Gibraltar og Suezkanalen til India. 8.5.1945 var de på vei til Calcutta da fredsbudskapet kom. Først i august 1945 fikk hans foreldre hjemme i Søgne melding om at han var i live.

Etter noen turer på India-kysten, kom Anker Borøy til Oslo rett før jul 1945. Da hadde han vært borte fra Norge i 6 år. Her fikk han beskjed om å melde seg til lensmannen i Søgne, for å bli registrert til å avtjene førstegangstjenesten. Men da Borøy kom til lensmann Finn R. Helle i Søgne og fortalte om sin krigsinnsats, ble han fritatt for militærtjenesten.

Etter krigen var Borøy hjemme i Søgne noen år, og var bl.a. med på å rive tyskerbrakker på fortet i Ny-Hellesund, og jobbet på Høllen skipsverft. Men innimellom dro han til sjøs igjen.

Under Cuba-krisen i 1962 gikk Borøy med båten «Helena» midt i gjennom konfliktsonen. De hadde sovjetiske handelsskip og krigsskip på den ene siden og amerikanske krigsskip på den andre. I luften vrimlet det av fly. Morsetrafikken var intens. Det var en ny skremmende opplevelse, og krigsfrykten hos Anker kom tilbake.

Etter Cuba-opplevelsen mønstret Borøy av for godt.

I dag bor Borøy i pensjonistbolig på Solta og er avhengig av rullestol. Men han forteller klart og detaljert om sin krigsopplevelser, som av og til gir ham problemer med å få sove.

Den norske handelsflåten, som Anker Borøy var påmønstret i 6 krigsår, spilte en helt

avgjørende rolle for De allierte. Under salget om Storbritannia var det de norske sjøfolkene som fraktet 40 % av flybensinen til britene. Det var sjømenn av Ankers kaliber som holdt denne fronten.

Det står stor respekt av hedersmannens Anker Borøys konvoiinnsats.

Kulturrådgiver Magne Haugland

Søgne kommune

Sist oppdatert 31.12.2015 klokken 15:41 av Nicolai Prebensen