Kronikk: Fortsatt innsats for lavinntektsfamilier?

Kommunene som har deltatt i Nye mønstre-satsingen på Agder er nå inne i siste år med tilskuddsmidler til familiekoordinator-arbeidet. Dersom vi skal fortsette å tilby helhetlig og koordinert innsats til barnefamilier med lave inntekter må det tas grep nå for sikre arbeidet inn i 2022.

Andelen barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge er stadig økende. I Agder bor 12.9 prosent av barna mellom 0 og 17 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt, mens landsgjennomsnittet er på 11.3 prosent. Vi har særlige utfordringer i Agder knyttet til levekår, også når det gjelder barnefattigdom. Agder ligger høyere enn landsgjennomsnittet på uførestønad, offentlige ytelser og svak yrkestilknytting for familier med lavinntekt. Forskjellene øker, og det har store konsekvenser, ikke bare for familiene det gjelder, men også for samfunnsutvikling og bærekraft.

Det er vanskelig å fokusere på utdanning når man ikke har et trygt sted å bo. Det er komplisert å planlegge økonomien når man ikke vet hvor mye familien har å leve for kommende måned. Det er krevende å følge opp barns skolegang og fritidsaktiviteter når man ikke vet om innholdet i kjøleskapet rekker ut uka. Og det er lett å gjemme vekk bursdagsinvitasjoner og takke nei til å bli med på fotballaget hvis man vil spare mamma og pappa for bekymringer.

Mange av familiene som strever i hverdagen opplever ikke bare ett problem, men flere samtidig. Utfordringene er ofte ikke bare knyttet til én person, men flere i husstanden opplever ulike utfordringer. 

Vi har et godt utbygd velferdsapparat i Norge, og vi har spesialister for det meste. Vi har dyktige fagfolk i en rekke tjenester som kan hjelpe. Men vi lykkes ikke alltid med å hjelpe sammen. En og en hjelper med ett og ett isolert problem. Jo flere problemer, desto flere hjelpere. Hjelpe-apparatet er ikke organisert for multi-problemer, tjenestene er spesialisert på hvert sitt fagfelt. Samtidig med utvikling av hjelpeapparatet øker andelen barn og unge i lavinntekt, og flere faller utenfor. 

Kanskje må vi tenke annerledes, rigge hjelpeapparatet på annen måte? 

Satsingen Nye mønstre – trygg oppvekst inkluderer ti kommuner i Agder. Alle prøver ut familiekoordinator og en felles Familiens plan til barnefamilier som strever med lavinntekt og samtidig opplever mange utfordringer i hverdagen. Familiekoordinator er én kontaktperson for hele familien, som koordinerer den totale innsatsen fra både NAV, skole, helsetjenester og andre. Familiekoordinators jobb er å sikre at alt henger sammen. Hvis vi tenker på familiens situasjon som et puslespill, og de ulike hjelperne er puslespillbiter, så er familiekoordinatorens jobb å få bitene til å passe sammen. 

Når vi legger puslespillbitene sammen oppnår vi bedre resultater enn når en og en bit ligger hver for seg. Nye mønstre – trygg oppvekst er en annen måte å koordinere innsats på. Målet er at flere barn og unge - og foreldre skal få den hjelpen de trenger for å oppnå bedre økonomi, helse og livskvalitet, og at barna i familiene gjennomfører skole og kommer i arbeid som voksne. 

Fra forskningsprosjektet tilknyttet Nye mønstre – trygg oppvekst vet vi at mange familier har opplevd familiekoordinator som et vendepunkt. De forteller om mindre stressbelastninger, om å bli sett og hørt, om å bli tatt på alvor og om få den hjelpen de har behov for. For barn innebærer det mindre bekymringer og mer stabilitet i oppveksten. Dette kan gi et bedre utgangspunkt for utdanning og arbeid som voksne. 

Målet er å bryte mønstre der lavinntekt og utfordringer som følger overføres mellom generasjoner. Om vi lykkes med å nå den målsettingen vet vi først om flere år, men vi må satse nå om vi skal oppnå endringer i fremtiden. 

Det er altså nå politikere og ledere må kjenne sin besøkelsestid, og våge å satse. Skal vi oppnå et bedre resultat for barn og unge i lavinntektshusholdninger må vi tørre å gjøre ting annerledes. Vi må fortsette det gode arbeidet som allerede har begynt – og som gir resultater! Nye mønstre – trygg oppvekst bør bli et permanent tilbud i kommunene, og ikke forsvinne ut som et prosjekt som "var bra så lenge det varte”.