Ny bok: Helge og Oddvar er oppvokst i, og kloss ved Krageviga

Forfatter Steinar Kristiansen fra Flekkerøy har skrevet en, innholdsrik og spennende bok om Krageviga, før, under og etter krigsårene. Under lanseringen onsdag kveld, var det smekk fullt i museet til Historielaget. To av gjestene var Helge Knutsen og Oddvar Abrahamsen.

- Veldig spent

- Jeg var selvfølgelig veldig spent på hvor mye folk som ville ta turen. Når jeg ser her at hver bidige stol er opptatt, gleder det er forfatter-hjerte, sa Steinar Kristiansen til N247 under lanseringen i det store forsamlingslokalet til Flekkerøy Historielag inne i Lindebøskauen.

Til de rundt 130 tilhørerne fortalte han at arbeidet med boka «Krageviga - fra fort til friområdet» har vært veldig interessant, lærerikt og samtidig gøy å jobbe med.

– Nå er jeg jo en ekte øygutt selv, og det er jo egentlig litt ufattelig at det skjedde så mye her under krigen. Tenk dere hvordan folket har det i Ukraina i disse tider, hvor bombene faller nær sagt døgnet rundt. Ikke så mange meterne fra her dere sitter i kveld, like ved ungdomskolen, fikk øyfolk oppleve det samme, nemlig bomber. Tenk dere. Det må jo ha vært veldig skremmende, sa Steinar til ei veldig stille forsamling som bestod av godt voksne tilhørere. Til noen som minnes krigsårene, og til andre igjen som er blitt fortalt.

Til øya

Dette står blant annet å lese i innledningen:

«Det var en kald, grå torsdagsmorgen, 9. april 1940. Tåken lå tett over havet og på land var det flust av snøfonner som lå igjen etter etter vinteren. Nattens vakre stillhet ble brått revet i stykker. Tross tåkehavet hadde luren fra Oksøy sluttet å lyde fra rundt midnatt. Fyrhuset var også blitt slukket, smellene lød kraftig, flere ganger, så husene ristet og vindusrutene klirret. Man skulle ha godt sovehjerte for å ikke bråvåkne av krigens ankomst til Flekkerøy og Kristiansand denne dagen. Og om man ikke våknet av smellene, må panikken, eller i det minste folkets forskrekkelse raskt ha bredt seg på gårdene».

Helge Knutsen

I publikum satt Helge Knutsen som er oppvokst i Krageviga og Oddvar Abrahamsen som bodde, og fremdeles bor bare et lite steinkast unna Krageviga.

I boka skriver Kristiansen:

«Helge Knutsen (f. 1948) er en av få sivilister som kan skilte med å ha vært fastboende innenfor gjerdene i militærområdet i Krageviga. Her bodde han sammen med moren Alma Birgit, faren Leif og flere søsken. Helge var sønn til militærets oppsynsmann. Familien flyttet til Krageviga i 1948, og kort tid etter ble Helge født. Her, i sykehuset i Krageviga, bodde familien til de flyttet til Kristiansand i 1963. Deler av huset familien bodde i ble brukt som sommerbolig for offisersfamilier som del av oppsynet var farens hund, en diger schæfer som gikk under navnet «Boy».

«Flekkerøyfolk var livredde hunden. Helge likeså, og turde ikke gå bort til den. Den ble matet på avstand og flekket tenner mer enn én gang. Hunden var lenket til et tau festet til, trolig en Chervrolet 1941 modell, så den ikke skulle stikke av gårde» står det.

- Det er litt vage minner. Men vi bodde i et veldig greit hus. Det var ingen isolasjon i veggene, så det var veldig kaldt. Vi fyrte med kull som lå igjen etter tyskerne, sier Helge som lekte mye som guttunge med å «styre» kanonene som stod oppe på fjellknattene som i dag er blant øyas fineste utsiktsposter, sier Helge Knutsen.

Oddvar Abrahamsen

Kristiansen skriver videre:

«Ingvald Berge Abrahamsen (f. 1903) faren til Oddvar, var en av få som var igjen på øya etter at han kom tilbake fra Odderøya 9. april. Mens de fleste øyfolk rømte til Søgne, ble noen tilbake. Ingemann Olsen (født 1922), min morfar, var en av dem som ble igjen for å melke kuene og stelle dyrene. Flere av kuene ble hentet til Søgne etter et par dager. I Søgne ble de fleste Flekkerøyfolk ei ukes tid, før de reiste hjem igjen»

Oddvar, som vokste opp like innenfor Krageviga, var bare to år gammel da krigen brøt ut, og har ikke noen minner fra krigsutbruddet. Men han er blitt fortalt at krigen preget moren Olga Bertine (f. 1906). Den første tiden etter hjemkomst fra Trysnes i Søgne la hun, hver kveld, klær ferdig på bordet til barna, slik at man raskt kunne rømme om det skulle bli behov igjen».

- Det er først for 10-15 år siden at Krageviga tilbakeført til øyfolket. I dag er det blitt så flott som tenkes kan, med tursti og det er blitt ei flott badeperle, sier Oddvar Abrahamsen.