Legger opp til betydelig økning i eiendomsskatt

By- og stedsutviklingsutvalget skal 26. november behandle kommunedirektørens forslag til innretning av eiendomsskatten for 2021. Bakteppet for kommunedirektørens forslag ligger blant annet i forslaget til budsjett og økonomiplan hvor det forutsettes en økning av innbetalt eiendomsskatt fra 275 millioner kroner i 2020 til 331,8 millioner i 2021, en økning på 20 prosent. 

Før kommunesammenslåingen hadde de tre tidligere kommunene ulike måter å beregne eiendomsskatten på. Takseringsgrunnlag, reduksjonsfaktor, bunnfradrag og promillesats varierte innen kommunene. 2020 har vært et overgangsår hvor tre systemer har nærmet seg hverandre, dette grunnet at eiendomsskatteloven setter begrensinger på hvor store endringer som kan gjøres fra ett år til det neste. Nå skriver kommunedirektøren at omtaksering av alle eiendommer i kommunen er kommet så langt at det kan settes en promillesats for 2021 på under tre promille. Dermed er det ikke lenger behov for overgangsordringer, og alle eiendommer i kommunen skattlegges ut fra samme regler og forutsetninger. 

Det som da vil være førende for regnestykket som må settes opp, er hvilke faktorer som ut fra total eiendomsverdi i kommunen gir et resultat på 331,8 millioner kroner. Med variabler som bunnfradrag, reduksjonsfaktor og promillesats, vil det være flere mulige kombinasjoner som alle gir ønsket resultat. Takstgrunnlaget vil være gitt når takseringen er gjennomført, promillesatsen kan være maksimalt fire promille ut fra regjeringens budsjettforslag for 2021 og reduksjonsfaktoren skal være minimum 30 prosent. 

I kommunedirektørens forslag legges til grunn at det ikke skal benyttes bunnfradrag og at reduksjonsfaktoren skal være på minimumsnivå 30 prosent. Når disse faktorene legges inn i regnestykket, og dersom det totale takstgrunnlaget er estimert korrekt, vil 2,2 promille gi en inntekt fra eiendomsskatten på ønskede 331,8 millioner kroner i 2021. 

• Skattesatsen er det viktigste redskapet for å sette skattenivået. Lavest mulig skattesats som samtidig oppfyller økonomiplanens inntektsmål for eiendomsskatt, er her anbefalt. Dersom det innføres bunnfradrag eller reduksjonsfaktor utover den obligatoriske faktoren, må skattesatsen settes høyere for å nå samme inntektsmål.
• Bunnfradrag anbefales ikke, fordi variasjonen i utleieenheter i kommunen gjør det vanskelig å finne en rettferdig avgrensning for hvilke boenheter som skal gis fradrag. Lovverket som definerer hva som regnes som selvstendig boenhet, har endret seg over tid. Dessuten kan ordningen med bunnfradrag gi utilsiktet virkning ved at eiendomsbesittere som driver utleie av flere boliger, drar størst nytte av ordningen.
• Obligatorisk reduksjonsfaktor benyttes. Lovgivers intensjon om å dempe skattenivået for bolig- og fritidsboliger ivaretas ved ikke å innføre reduksjonsfaktor for andre kategorier av eiendommer.

Samtidig legges det opp til en eiendomsskatt hvor løpende pris de neste årene vil øke til henholdsvis 360 millioner i 2022, 365 millioner i 2023 og 370 millioner i 2024. Økningen i nominell verdi fra 2020 til 2024 vil da være på 34,5 prosent. 

Det er bystyret som skal ta stilling til innretningen av eiendomsskatten i sitt møte 16.12.2020

Sist oppdatert 18.11.2020 klokken 18:18 av Nicolai Prebensen

Omtaksering av eiendommer i hele kommunen skal være klar tidlig i 2021. (Foto: Arkiv)