Libanon-veteran fra Voiebyen: Drar nordover på mestringstur

- Det var ei tøff tid å være soldat i Libanon den gang jeg var der i 1981/82. Jeg ble bokstavelig talt vitne til en kamp som handlet om liv og død. Bildene jeg og mange norske FN-soldater hadde i hodene våre, som dessverre fulgte med oss hjem, og for mange også videre i livet kunne vi helst ønsket å være foruten, sier Jan Oscar Fredly til N247.

 

Fredag legger Libanon-veteran Jan Oscar Fredly ut på ei ny og tøff reise. Denne gang i et langt mildere farvann, og roligere omgivelser.

- Jeg skal entre min 32 fot store Agder 950, og legge ut på en mestringstur nordover, med Tromsø som endestasjon. Når jeg ankommer den flotte byen langt der nord, vet jeg ikke. Det spiller for så vidt ingen rolle. Det kommer jo også an på vær og vind, sier Jan Oscar, som setter Båly på Lindesnes som det første målet.

- Men får jeg helt «ånden» kan det være at jeg drar direkte til Egersund, sier han videre.

Ombord skal han føle seg akkurat som hjemme i Briggfeltet i Voiebyen.

- Her har jeg ei god seng. Jeg har kokemuligheter og toalett, og så er jeg på nett og får følge med på det jeg ønsker å få med meg, sier Jan Oscar Fredly.

 

Han var i Libanon på begynnelsen av 1980-tallet. Han ble vitne til mange grusomme scener den gang blant annet PLO skulle kastes ut av landet. Jan Oscar var vognmann, og periodevis ambulansesjåfør i en leir som talte 150 soldater.

- Så jeg var jo også mye på oppdrag utenfor leiren, og fikk se mye stygt og tøffe tak. Uff og uff. Det var noen forferdelige bilder å ta med seg hjem til Norge og Kristiansand. Det er slike ting som setter seg på hinna, og som du ikke bare blir kvitt med et knips, sier Jan Oscar alvorlig, der N247 treffer ham på bryggeanlegget til Kristiansand Båt og Motor AS på Andøya to dager før avreise.

Her treffer vi også Magne Fjermeros som er salgssjef hos den kjente båtbedriften, og en god sponsor for Jan Oscars lange ferd mot nord.

- Det er en tøff mann som legger ut på ei tøff reise. Men samtidig også på en viktig og verdifull tur, sier Fjermeros, som selv tjenestegjorde i Libanon i 1984/85.

 

Og det er nettopp månedene og årene etter tjenesten i Libanon Jan Oscar bryr seg om, og tenker på. For i tiden etter at han kom hjem, ble det lite oppfølging fra Forsvarets side. Soldatene som hadde dimittert ble fullstendig overlatt til seg selv, mange med posttraumatiske lidelser, og flere slet med senskader.

- Jeg slet også. Det har vært mange tøffe tak oppe i hodet. Men, jeg har funnet min hverdag å leve i og med. Samtidig som jeg vet at andre ikke har klart å leve med hverdagen som møtte dem, sier Jan Oscar Fredly.

Som ble veldig glad da Veteranforbundet SIOPS så dagens lys for noen år siden. Det hjalp ubeskrivelig for han i hverdagen.

- Helt klart. De tar vare på oss som sliter med senskader. Og det åpnet seg helt opp. Hverdagen ble liksom mye lettere etter at jeg meldte meg inn der, og det er jo derfor jeg legger ut på denne ferden, fortsetter Fredly.

 

Jan Oscar forteller mer om bakgrunnen for turen;

- Jeg gjør dette for å hedre alle veteraners innsats ute i nasjonale operasjoner i Midt-Østen, og fortelle om hvordan innsatsen preger livet til flere av våre veteraner og deres nærmeste. 

- Det er dessverre mange i SIOPS som har dyre erfaringer med hva det vil si å ta krigen med seg hjem, til medsoldater, familie og venner. På turen jeg legger ut på vil jeg sette fokus på hvordan veteraner har det i dag, og at ingen av dem skal måtte gå denne turen alene videre. I hver havn jeg skal besøke vil jeg sette opp en stand hvor veteraner og andre kan møtes. Det vil også bli et samarbeid med en vandreutstilling om krigsseilerne som er skrevet av Idunn Sem og Carsten Aniksdal, sier Fredly, som, sammen med mange andre veteraner, har opplevd å ikke bli trodd når de forteller om alle de tøffe hendelsene de måtte gjennom i Libanon.

- Ja, og nettopp det er forferdelig. Det er mange som ikke blir trodd når de forteller sine historier. Folk tror vi bløffer, at det aldri har skjedd, og at det er noe vi dikter opp. Det er sårt, når vi har sett det med egne øyne, avslutter Jan Oscar Fredly.