Mot normalt?

Som omtalt tidligere har det ikke vært mindre snø her sør siden 1958, Vi har ved selvsyn kunnet konstatere bar mark gjennom vinteren så langt, med unntak av noen korte timer med et tynt teppe av snøkrystaller.

- Har ikke vært mindre snø siden 1958

En tilnærmet snøfri periode helt fra vinterens begynnelse fram til 1. februar er nok ikke helt normalt, selv her i Søgnebeltet, men hvor «unormalt» er årets vær egentlig?

Siste 60 år

Vi har tatt for oss datoen 1. februar i perioden fra 1957 til 2017 og sett litt på registrerte meteorologiske data for denne dagen. Så må vi ile til å si at dette ikke er en vitenskapelig rapport til inntekt for noens meninger om klimadebatten, men kun et kort tilbakeblikk for å friske opp «manns minne».

Tallene det refereres til er i all vesentlighet hentet fra yr's historiske data. Målingene er fra målepunkt Kristiansand eller Kjevik ettersom dette har vært byttet på i perioden. Snødybder etter 2005 er estimert fra data i senorge.no og vi tar alle forbehold om mulige feilkilder.

Temperatur

Høyest målte temperatur for 1. februar i den aktuelle perioden er 10,1 oC som ble målt i 1999. Laveste måling er fra 1980 da kvikksølvet krøp ned til -11,8 grader. Gjennomsnittstemperatur er 3,7 grader og kun er gang er det registrert nøyaktig 0,0 grader denne dagen. Oversikten viser også at det 40 ganger har vært plussgrader, mens de resterende 20 registreringer er på minussiden.

Det beste bildet av denne dagen er kanskje at i hele 68% av dagene har temperaturen ligget innenfor området -5 til +5 grader. Diagrammet gir oss heller ingen klar indikasjon på en vedvarende endring i en bestemt retning.

Snødybde

Barmark 1.februar er ikke noe unormalt syn. I hele 23 av de aktuelle årene har snøen glimret med sitt fravær når vi går inn i den siste vintermåneden. Største målte snødybde denne dagen er fra 1966 da det ble målt 99 cm snø. De 38 årene i perioden som snøen har dekket landskapet er gjennomsnittlig snødybde 24 cm.

Diagrammet som viser snødybde gir oss en indikasjon på mindre snø og antyder flere snøfrie år i siste del av 60-årsperioden. Nå skal ikke vi trekke de store konklusjoner ut av dette. En hver kan gjøre sine refleksjoner angående kortsiktige eller langsiktige endringer, men kun langvarig seriøs forskning kan gi oss sikre prognoser for hva fremtiden kan bringe. Eller som en viteskapsmann skal ha sagt:

- Det er bare en ting vitenskapen kan si med absolutt sikkerhet, og det er at det er ingenting som går fortere enn lysets hastighet, antageligvis.