Her er brevet:
Hei tenkte jeg skulle prøve å skrive noen ord igjen. I dag er det 200 dager til jeg er hjemme igjen, og det er 72 dager til vi ser sola på nytt. Jeg er spent på hvordan jeg vil takle mørketiden, men jeg trener og tar vitaminer for å motvirke vinterdepresjon. Humøret har holdt seg bra til nå.
Kjemien i gruppa er bra selv om vi bare er 6 personer her. Vi prøver å finne på ting sammen som å lage litt god mat og spise den i fellesskap. Vi ser på filmer og tv sammen, og spiller kort. Lageret er fullt av god mat og drikke så vi lider ingen nød i så henseende her nede.
Jeg tenkte jeg skulle fortelle en liten historie fra fra sommer perioden.
Vi fikk inn et fly tidlig i desember, dette var før "supplybåten" var kommet. Dette fører til mye ekstrajobbing så en 12 timersdag blir fort til en 18 timers og det er mange oppgaver som kommer i tillegg til det daglige arbeidet. Vi må gå brannvakt når flyet lander og letter, og aller viktigst er det å passe på når flyet skal fylle drivstoff. I tillegg betyr besøk flere mennesker her nede et større vannforbruk og mer avfall i alle varianter. Det er noe man kanskje ikke tenker på, men alt avfall skal behandles på riktig måte, så det fører til en del ekstraarbeide for oss "faste" her på stasjonen.
I tillegg kommer det som oftest viktige folk på slike fly og de skal vartes opp. Da blir en fort servitør på kvelden :-)
Heldigvis så er det ikke så ofte vi får besøk, og som regel blir de bare en natt før de flyr tilbake til fastlandet igjen. Da faller alt tilbake til de vante rutinene igjen. Sist fikk jeg i oppgave å kjøre flybesetningen tilbake til flyet og det var bra. Vi hadde gått tomme for en del saker, og ikke minst var Colalageret tomt. For en colaholiker er ikke det bra. Litt sjarme overfor en av flyvertinnene hjalp (jeg er jo brannmann også, og var kledd i full mundur :-)), så vi fikk fylt opp lageret så det holder til neste forsyning kommer.
Ellers så ser dere av bildet at vi gjerne tar et bad i "jacuzzien" selv om det blir litt kaldt "på toppen", men det tiner når vi kommer inn i varmen igjen.
Atle.
Sist oppdatert 15.05.2013 klokken 22.45 av Nicolai Prebensen
Skal i alle fall ikke klage på maten her nede. (Foto: Privat)
