- Ordfører Hilde bør gå!

Den politiske situasjonen i Søgne er meget uklar etter folkeavstemningen. Ordfører Hilde truet med å gå  hvis ikke det ble flertall for K5. Det bør hun gjøre.

Det er ikke så mange eksempler på en tilsvarende situasjon i nyere norsk politisk historie. Men  vi har to eksempler på nasjonalt nivå hvor begge er ledere i Arbeiderpartiet og begge er statsministre. To hedersmenn i norsk arbeiderbevegelse, Trygve Bratteli og Thorbjørn Jagland. 

 

På samme måte som Hilde gjorde i forkant av folkeavstemningen, stilte de to statsministrene kabinettspørsmål til folket.  Statsminister Trygve Bratteli sa i sin berømte Gjøvik tale i forbindelse med EU avstemmingen i 1972 at han ville gå av hvis ikke det ble flertall for JA til EU. Da det ble NEI gikk regjeringen Bratteli av.

 

I valgkampen 1997 uttalte daværende statsminister Thorbjørn Jagland at han ville gå av som statsminister dersom Arbeiderpartiet skulle få  en lavere tilslutning enn ved valget i 1993 som var 36.9. %. Arbeiderpartiet fikk lavere tilslutning og Jagland holdt ord og trakk seg som statsminister.

 

Hos Bratteli og Jagland var det aldri tvil om hvilke konsekvenser et nei innebar.  Når en ber om folkets tilslutning  i viktige saker så er det folkets valg  som bestemmer. 

 

I en norsk konstitusjonell kontekst som er bygd på grunnleggende demokratiske prinsipper og av den praksis som kan avledes, så bør ordfører Hilde trekke seg. Det burde hun muligens gjort like etter at resultatet fra folkeavstemningen forelå. Når i tillegg et K3 alternativ nå blir brakt på banen av ordfører Hilde, uten forankring i forutgående demokratiske prosesser, er tilliten mellom folket hun er ombud for og skal representere borte.

 

Hvis Hilde fortsetter som ordfører, kan det bare være under den klare forutsetning at hun er lojal mot folkets valg og de idealer som norsk politisk konstitusjon og arbeiderbevegelsen er bygd på.