Solgte alt, vil bygge barnehjem

Han solgte sitt eget hjem, sa opp en godt betalt jobb, alt for å kunne hjelpe gatebarn og fattige familier i Manilla. – Ved å gi dem mulighet til å kunne forsørge seg selv, og etablere et barnehjem, kan mange få hjelp, sier han.

Pål bor i Søgne, men er fra Trøndelag. Etter at han og ektefellen ble skilt, flyttet hun til Lyngdal sammen med parets to døtre på syv og ti år. Pål valgte å flytte etter. En reisevei på over 90 mil ble for langt for en far som ønsket å følge opp sine døtre på en god måte.

I Trøndelag jobbet han mye, drev egen stall, kjørte hjullaster for broren og jobbet også på en rusinstitusjon.

- Jobbet syv dager i uken, og stilte meg spørsmålet om hva som er meningen med livet. Det å holde på slik med mye jobbing oppleves som tomt. 

Solgte og flyttet til Søgne
Han valgte å selge stallen og sluttet i de to andre jobbene, valgte å flytte til Søgne, og bestemte seg for å skulle bruken tid og krefter på noe som kunne bety noe for andre.

Etter mange år med mye jobbing og lite ferie, bestemte han seg for å ta en ferietur til utlandet. Han valgte å reise til Manila, et besøk som ble utslagsgivende for det som senere skulle komme. 

- Den nøden jeg så i området rundt hotellet hvor jeg bodde, gjorde stort inntrykk. Noe av det første jeg ser, er barn som sitter på gaten for å tigge, magre, skitne, og uten håp og glede i blikket. Det kjentes feil å skulle snu ryggen til og gå. Jeg valgte i stedet å prate med barna. Hver dag i de fem ukene jeg var der, besøkte jeg områdene hvor de satt og tigget. Jeg ønsket å gjøre noe for dem, og kjøpte mat til flere av dem.

Mange av barna hadde store sår på armer og ben, sår som ikke ville gro. Pål fikk kontakt med helsepersonell, tok barna med på hotellet hvor han bodde slik at de fikk dusje. Her kunne helsepersonellet også stelle og behandle sårene deres.
 

Rar mann
I løpet av de fem ukene fikk han anledning til å hjelpe 40 barn. Han stilte to krav til dem: At de ikke sniffet lim og at de ikke satt og tigget, da han lovet dem å kjøpe mat til dem så lenge han var i Manila.  

Barna syntes Pål fra Norge var en rar mann. Normalt blir de feid bort av både turister og fastboende.

Men her kom det en som satte seg ned og snakket med dem, viste dem tillit, gav dem mat, stelte sårene deres og var sammen med dem. Det hørte virkelig til sjeldenhetene å møte en slik vennlighet og velvillighet.

- Er meningen med livet å tjene så mye at jeg stadig kan kjøpe nye ting? Etter hvert ble jeg mer og mer klar over at det å jobbe og leve slik ikke var det jeg skulle holde på med. Men jeg visste ikke hva det nye skulle være. Turen til Manila ble en kraftig vekker. På den ene siden reagerte jeg med sorg over at barn kan leve i så dyp fattigdom. På den andre siden kjentes det meningsfylt å kunne få lov å hjelpe. 

Bildet: Dette er kjøkkenet i menigheten

Det var da han kom hjem til Norge at det han hadde sett virkelig sank inn. Der og da bestemte han meg for å bruke tid og krefter på å fortsette å hjelpe. Det var simpelthen ikke mulig å snu ryggen til den nøden han hadde møtt. Han brukte tid på å se om det var andre som drev et hjelpearbeid i Manila. Han fikk kontakt med andre som driver et hjelpearbeid allerede.

Den ene turen til Manila, er blitt til flere.

- Hjelp til selvhjelp er viktig, forklarer han.

Jeepbuss
Pål ønsker å kjøpe inn det han kaller en liten jeepbuss. Fra denne kan fattige familier selge mat, toalettartikler og andre nødvendigheter. En slik jeepbuss kan gi arbeid til ti personer, som da ikke lenger trenger å tigge. Ettersom de er i stand til å tjene egne penger, får de også råd til å kjøpe mat, nye klær, og skaffe seg et tak over hodet.

 Andre vil han hjelpe med midler slik at de kan kjøpe en kiosk, av den typen som ofte er å se utenfor kjøpesentre og på andre godt trafikkerte områder. Fra disse kioskene selges det hamburgere, pizza og shawarma, en lokal kebabvariant.

- En slik kiosk kan gi arbeid til fire familier. Nå er vårt mål å samle inn 50.000 dollar slik at vi kan komme i gang, blant annet med å kjøpe flere slike kiosker og jeepbusser. Vi ønsker også å leie lokaler slik at det er mulig å kunne starte vaskeri i lokalene. Et slikt vaskeri kan gi arbeid til seks personer. Det betyr at seks familier som bor på gaten kan forsørge seg selv, få mat og hus. Barna kan starte på skole.

- Alle som jobber enten fra en jeepbuss, en kiosk eller et vaskeri skal få godt betalt, slik at de er i stand til å forsørge seg selv og familien på en god måte, og også andre som de måtte kjenne som lever i dyp fattigdom.

Men Pål stopper ikke der.

Målet er at han i løpet av 2015 har fått samlet inn nok midler til at han kan starte et eget barnehjem.

Driften skal være flerdelt. Barna skal få gå på skole. Han vil legge til rette for at ulike typer forretningsvirksomhet, som vil gi arbeid til så mange som mulig.

- Alt handler om at barn, voksne, familier og andre kan få et anstendig liv, få muligheten til å forsørge seg selv, slik at de kan slippe å leve som tiggere på gaten. Overskuddet som skapes, skal gå tilbake til barnehjemmet slik at vi dermed får kapital til å kunne hjelpe enda flere. Det blir som ringer i vannet, sier han.

- Det er kanskje mange som kan ha et ønske om å hjelpe, men som synes de kan bidra med lite. 

- Terskelen for å hjelpe er faktisk veldig lav, fordi litt hjelp bidrar til at så mange får hjelp. Vi reiser nå rundt for å be om 300.000 kroner totalt, slik at vi kan komme godt i gang. Da vil pengene strekke langt. De vi ønsker å hjelpe kan bli selvhjulpne. Så mange kan bidra økonomisk. Men mange kan også hjelpe praktisk. Man kan samarbeide med flere slik at man ikke står alene. Kjenner man at man vil starte et hjelpearbeid, så er det fullt ut mulig, og man kan samarbeide med flere slik at man kan lykkes. Det da å se reaksjonen i øynene til dem man får anledning til å hjelpe, å se gleden, håpet og fremtidstroen de får, er ubetalelig. Så er det også et tankekors for meg når jeg ser hvor lite som skal til for å hjelpe så mange, hvorfor ikke flere ikke gjør nettopp det.

Pål har opprettet en webside hvor mye informasjon er lagt ut, og hvor man kan bli inspirert til hvordan man selv kan hjelpe. 

Sist oppdatert 19.05.2014 klokken 13.15 av Jon Aamodt

- Terskelen for å hjelpe er faktisk veldig lav, fordi litt hjelp bidrar til at så mange får hjelp, sier Pål Johannessen, i det han viser websiden hvor han forteller mer om arbeidet. (Foto: Ivar Eidsaa)

Fattigdommen er stor. Boforholdene er elendige. (Foto: Privat)