
Tusen år gammel teknikk på prestegården
Det er historisk sus over kunstverkene som kommer på plass på Søgne gamle prestegård denne våren. Freskomaleri er kjent fra tider mer enn tusen år tilbake i tid, og hovedtrekkene i teknikken Ylve Thon og Harald Axel Weissflog benytter på veggene på prestegården, er den samme som for tusen år siden.
- Fresko gir deg som kunstner et ganske lite tidsvindu å arbeide innenfor. Når kalkmørtelen er lagt på underlaget har jeg kun tiden frem til fuktigheten trekker ut og materialet er tørt. Er jeg ikke fornøyd da, er det bare å hakke løs muren og begynne på nytt, sier kunstner Ylve Thon til N247.
Samarbeid siden sist høst
- Vi ble kontaktet i september med tanke på om vi hadde lyst til å få freskomalerier på veggene. Det hadde vi veldig lyst på, og etter å ha studert litt på hvilke vegger som kunne være aktuelle, har vi landet på en vegg her ved inngangen i første etasje, og en vegg i andre etasje ved inngangen til kultursalen, sier kulturkonsulent ved Søgne gamle prestegård, Vilde Matzow til N247.
Gammelt håndverk
Det er Harald Axel Weissflog som er håndverkeren og gjør veggen klar for kunstner Ylve Thon, og Thon understreker betydningen av å samarbeide med en håndverker som kjenner til og behersker teknikker som ikke lenger er dagligdags.
Weissflog forteller at det benyttes en ren kalkmørtel, noe som ikke er vanlig i morderne murerarbeid, men murmesteren med tilhold i Lyngdal har spesialisert seg på antikvarisk restaurering av murverk og vedlikeholder gamle tradisjoner innen håndverket.
Artikkelen fortsetter under bildet.

- Litt til og fra har vi holdt på i rundt åtte uker med veggene her på prestegården, forteller mureren mens han legger et nytt lag mørtel på veggen i første etasje. (Foto: Jon Aamodt).
- Matematikk og geometri
Ylve Thon er utdannet kunster og har siden 2005 vært innom ulike prosjekt. Fresko har hun arbeidet med siden hun ble inspirert av teknikken i 2018.
- Det spesielle med teknikken er at rene pigmenter blandes i veske og legges på den våte mørtelen og reagerer med denne. Vi maler ikke utenpå veggen, fresken er veggen, utdyper hun.
Det er også derfor kunstneren bare har noen få timer å arbeide med den delen av bildet som er aktivt. Når fukten trekker ut av mørtelen er bildet «låst».
Thon forteller videre at hun har latt seg inspirere av gamle skrifter om matematikk og geometri, blant annet en bok fra 1400-tallet. Det gjenspeiles også tydelig i motivet som er i ferd med å ta form i første etasje på Søgne gamle prestegård.
- Inntil videre
Etter tidsplanen skal de to freskene på Søgne gamle prestegård være ferdige mandag 2. mai. I andre etasje er kunstverket allerede klart, mens det arbeides med å ferdigstille veggen i første etasje.
Artikkelen fortsetter under bildet.

Kunstverket i andre etasje er ferdig. Til venstre vises hvordan veggen bak maleriet er bygget opp lagvis frem til kalkmørtel dannet grunnlaget for påføring av pigment. (Foto: Jon Aamodt).
For folk flest er det muligens navn som Leonardo da Vinci og Michelangelo som forbindes med tidligere kunstverk i kategorien freskomaleri, bilder som ble til sent på 1400-tallet. Om kunsten på Søgne gamle prestegård blir like gammel får vi ikke svar på nå, men i første omgang er det sagt at de skal bestå i ett år.
- Så får vi ta stilling til hva som skal skje når vi kommer så langt, sier kulturkonsulent Vilde Matzow.
Sist oppdatert 30.04.2022 klokken 15:12 av Jon Aamodt

Bildet i første etasje lages i fire deler. De to øverste er ferdig, denne dagen var det delen nede til venstre som skulle ferdigstilles. (Foto: Jon Aamodt)