- Ute av syne, ute av sinn

Den siste uka har debatten om vindmøller rast i media. Store arealer her på Agder er aktuelle områder som kan få store vindmøller. Dette rammer mange innbyggere som bor i disse områdene. Dette er vindmøller som er fra 180 til 250 meter  høye og de vil være synlige i store deler av fylket. 

Vind er en fornybar energi, det er klart. Noen sier at vi må være for en fornybar energi uansett. Vi må jo tenke på miljøet og gjøre hva vi kan for å redusere kullkraftverkene i Tyskland ved å selge vår grønne strøm til Tyskland. Men er  det slik at de som ikke er for vindmøller i Agderlandskapet er mot miljøet og ikke bryr seg?

Selvsagt er det ikke det. Det å bygge vindmølleparker i urørt natur krever store inngrep i naturen. Store veianlegg, med store betongfundamenter på opptil 20 meter ned i jordsmonnet er en nødvendighet. Det er skader som er uhelbredelige  for fremtiden. Så vet vi at ei vindmølle har ei levetid på 20 år. Det betyr at etter 20 år så er mølla søppel og må skrotes. Problemet er at store deler av møllene er laget av glassfiber og komposittmaterialer som nesten er umulig å skrote. Det er ikke et  mottak av disse og ikke kan de brennes. I Tyskland har de endt opp med å selge brukte vindmøller til Afrika. Møllene er ute av syne og ute av sinn, men klimautslippene er jo like store, bare i en annen verdensdel.

Som tidligere nevnt så sier forkjemperne for vindmøllene sier at det er så viktig at Norge selger grønn strøm til Tyskland. Dette for å fase ut kullkraftverkene. Men allerede i dag så har Tyskland cirka 29 000 vindmøller og allikevel har  de kullkraftverk for å skaffe seg nok kraft. Hjelper det da med noen ekstra møller på Agder?

Det er det flere som nå er usikre til. Nå har den tyske staten lagt begrensinger på nye vindmølleparker i Tyskland, dette fordi landet de siste årene er blitt plaget av et stadig ustabilt kraftnett, store protester mot ødelagt landskap,  økt helsefare og livskvalitet og økte kraftpriser. Så det er nok ikke tilfeldig at tyske firmaer nå kommer til Norge for å bygge ut vindmølleparker i stedet.

Men hvordan er det med inntektene til kommunene ved slike vindmølleparker?

Vannkraftkommunene har tjent store penger på å være vertskommuner for damanlegg i flere år, og dette er fordi det er en naturressursskatt som sikrer kommunene inntektene. For vindkraft er der ikke en slik skatt og det er heller ikke noe  annet som tyder på at det er store gevinster til felleskapet ved slike utbygginger. I byggeperioden blir det et større anleggsområde da infrastrukturen skal på plass og møllene bygges, men dette handler om et års tid. Nye parker er i dag så teknologiske at  det er nødvendig med mange ansatte. Alt tyder på at det er investorene som tjener pengene i dag, og ikke felleskapet. 

Så er det slik at i diskusjoner med forkjempere for vindkraft så får vi skeptikere høre at skal vi være mot, så må vi ha et alternativ. Eller så bryr vi oss ikke om klimautfordringene.

Det er alternativer og det første og enkleste grepet som en må ta er en utbygging og ikke minst effektivisering av vannkraftverk. Ifølge tall fra NVE så utnytter vi cirka 25- 30 % av alle norske vassdrag. Det er selvsagt ikke bærekraftig  og fremtidsretta å bygge ut alt, men det er et potensiale som bør utredes mer. En effektivisering av eksisterende turbiner vil også gi mye mer igjen.

Frankrike er et av landene i verden som har laveste klimautslipp per innbygger. Dette fordi landet har liten petroleumsindustri og de har satset stort på kjernekraftverk. De har over 50 anlegg rundt om i landet. Dette gir innbyggerne en  av Europas jevneste krafttilgang til en av de laveste prisene. Skal verden klare FNs klimamål så går det ikke an å se bort ifra kjernekraft.

Norge har god tilgang til grunnstoffet thorium, stoffet som er litt snillere og som vil være en viktig del av nye generasjonen atomreaktorer. I Norge har vi har billig kraft på grunn av vår tilgang til vannkraft. Dette har gjort at det  ikke har vært et aktuelt tema å tenke alternativt. Men tidene forandrer seg og nå kan kjernekraften være supplementet til vannkraft og alternativet til vindkraften. 

Alle har hørt historiene om Tsjernobyl og skadene som oppstod der. Det var en reaktor som var i et land som ikke prioriterte vedlikehold og ettersyn.

I dag er det noe helt annet. Det er mange anlegg rundt om i verden og ulykker er et ikke tema. I den nest største reaktorulykken, Fukushima i Japan døde ingen av radioaktiv stråling. Til sammenligning så druknet 171 000 kinesere da en demning  raste i 1975. og 2- 3 millioner dør av luftforurensningen fra fossil energi hvert år i verden. 

Klimautfordringene er store og tida er knapp. La oss tenke oss godt om og ta de grep som virkelig hjelper. Det er så lett å være for noe som en ikke selv ser i hverdagen, men som vil lage de dype sporene. Er det like lett å være for vindmøllene,  hvis de ble bygget på Tangvallslettene eller på Hamresanden?

La oss ikke bare tenke ute av syne, ute av sinn..  

- Vind er en fornybar energi, det er klart. Noen sier at vi må være for en fornybar energi uansett. Vi må jo tenke på miljøet og gjøre hva vi kan for å redusere kullkraftverkene i Tyskland ved å selge vår grønne strøm til Tyskland. Men er det slik at de som ikke er for vindmøller i Agder-landskapet er mot miljøet og ikke bryr seg?, spør Anders Ramsland i leserinnlegget. (Foto: Nils Bernt Rinde, Arkiv)