Valgkampen: «Behov for nytenkning i økonomistyringen i Kristiansand kommune»

Kristiansand kommune har rimelig god økonomi pr. i dag. Men kommunen er sårbar for endringer i eiendomsskatten, overføringene fra staten, skatteinngangen og rentenivået. Dessuten må Kristiansand foreta store investeringer i årene som kommer.  

Kommunen har i dag en netto gjeld på 5,1 mrd. kr. En renteøkning på ett prosentpoeng vil over tid øke renteutgiftene med 50 mill. kr i året. Det er ikke lett å redusere andre utgifter med et tilsvarende beløp. 

Overskudd i kommuneregnskapet må ses i sammenheng med at kommunen hvert år krever inn 270 mill. kr i eiendomsskatt fra privatpersoner og virksomheter. Det er oppsiktsvekkende at de borgerlige partiene har gjort seg så avhengige av å skattlegge vanlige folks privatbolig. I Oslo vil Høyre avskaffe eiendomsskatten som de rødgrønne har innført. 

Kommunens gjeldsnivå er overraskende høyt når vi vet at kommunen brukte flere hundre millioner kr på å investere i bygninger og infrastruktur etter salget av Agder Energi-aksjer i 2002. Disse investeringene burde resultert i lavere driftsutgifter og et lavere investeringsnivå. 

Tverrpolitisk Folkeliste er opptatt av å få til en ny kurs i Kristiansand kommune samtidig som hensynet til god økonomistyring ivaretas. Vi ønsker lavere eiendomsskatt og vi ønsker å satse mer av kommunens midler på ulike tiltak der folk bor – i bydelene. 

Denne nye kursen vil kreve omstilling og nytenkning. Dette kan vi få til sammen med andre partier ved å ta i bruk kjente og noen nye virkemidler i økonomistyringen av kommunen. 

Politikerne bør gå foran og redusere utgifter de har direkte styring med selv. Honorarene til politikerne bør reduseres. Det bør også settes et tak på hvor mye en deltidspolitiker kan tjene på politiske verv og verv i kommunale virksomheter. Taket kan f.eks. være 50 prosent eller lavere av ordførers lønn.

  

Det bør tas grep for å stanse planene om omtaksering av private boliger, et tiltak som kan komme til å koste 30 mill. kr. Kommunen kan gå over til å bruke Skatteetatens ligningsverdier ved utskrivning av eiendomsskatt, slik som regelverket åpner opp for. 

Det bør etableres en forbedringsprosess i kommunen under ledelse av rådmannen. Målet med denne skal være å frigjøre midler til å redusere rentebærende gjeld, øke ressursinnsatsen på viktige kjerneoppgaver og redusere eiendomsskatten. Politikerne bør vedta konkrete forbedringsmål for bystyreperioden 2019-2023. Ambisjonsnivået bør fastsettes i samarbeid med et eksternt miljø med spesialkompetanse på kommuneøkonomi. Bystyret bør følge opp at målene nås. 

Videre bør det innføres streng ansettelseskontroll i alle sektorer. Det bør være et sentralt mål å redusere antall administrative stillinger i kommunen. Det momentet som kommunesammenslåingen skaper, bør utnyttes til å styre ressursinnsatsen bedre og redusere totalt antall ansatte ved naturlig avgang. 

Forbedringsprosessen bør ha særlig fokus på å redusere omfanget av ressurser som ikke går til lovpålagte oppgaver. Forslag som kommunal subsidiering av solceller bør avvises. Støtte til slike tiltak er en oppgave for Enova SF. 

Investeringer over en viss størrelse må analyseres nøye før beslutning fattes. Investeringer i kommunal sektor binder opp framtidig drift. Investeringer som bidrar til lavere utgifter bør prioriteres. Det bør etableres en rutine som gjør at investeringer ikke kan besluttes gjennomført uten at administrasjonen har analysert konsekvensene. Da øker sjansene for at vi unngår dårlige prosesser som i tilfellene Sørlandshallen, Sør Arena, Kunsilo m.v. I sistnevnte prosjekt er kommunen i realiteten blitt en garantist for gjennomføringen av et prosjekt med høy økonomisk risiko. Dette er et eksempel på en type ufullstendig kontrakt der frihetsgradene framover reduseres når den avgjørende beslutningen er fattet. 

Fra enkelte hold har det blitt hevdet at kommunen har råd til prestisjeprosjekter som kunstsilo fordi den har en egenkapital på 5 mrd. kr. Problemet er at egenkapitalen i en kommune ikke gir løpende avkastning. I den kommunale økonomistyringen er det viktigere å fokusere på et tiltaks innvirkning på gjeldsnivået og driftsutgiftene. Kommunen må prioritere – det er jo derfor det blir satt i gang arbeid for å redusere antall skoler.

Det kan virke som at enkelte politikere i Kristiansand har ambisjoner som passer bedre for en kommune med en vesentlig større befolkning. De årlige tilskuddene til kulturinstitusjoner som Kilden, Symfoniorkesteret, SKMU m.fl. er betydelige. Jeg tviler på at dette nivået kan opprettholdes framover gitt utfordringene knyttet til eldrebølgen, klimautfordringen og press på overføringene fra staten. 

Mange velgere ønsker seg mer nøkternhet i økonomistyringen i kommunen. Det betyr ikke at vi ikke setter pris på og bruker forannevnte kulturtilbud. Men vi er urolige for at kjerneoppgavene blir skadelidende. Det er store uløste oppgaver i kommunen. 

Jan Petter Horn

Kand.nr. 11 på Tverrpolitisk Folkeliste

Sist oppdatert 27.08.2019 klokken 08:25 av Nicolai Prebensen