MT Pollo-ulykken for 50 år siden: - Kom dere ut!

N247 treffer 80-åringen i biblioteket på Tangvall tre dager før det er 50 år siden den fatale ulykken inntraff. 

- Det var en fryktelig tragedie det som skjedde den gangen. Jeg var selv nede i rommet hvor dette skjedde. Det var en overskyet dag og en litt kjølig torsdag. Den 5. november, 50 år senere, er det også torsdag, sier en tankefull pensjonert bas og rørlegger til N247.

Han forteller at de var en gruppe under kjelen ombord da han hørte en susing i rørene. Det var i alt rundt 400 ansatte på «Mekken» den gang, mellom 60 og 70 av dem ombord på «Pollo».

- Jeg visste med en gang at dette var CO2, og jeg skrek av full hals at alle måtte komme seg ut. Det gikk fort. På et øyeblikk ble alt hvitt, og jeg måtte ned to trappetrinn før jeg kunne klatre oppover igjen. CO2 er slik i kontakt med oksygen, i tillegg til å ikke se noe, måtte jeg holde pusten. 

- Jeg kom meg nesten ut, men etter det husker jeg ingenting før jeg våknet utenfor båten. Noen hadde sett meg og fikk meg ut. Jeg slapp unna med noen kutt som distriktslegen i Søgne sydde litt senere på dagen. Det var en dramatisk opplevelse, sier han.

Bjelland fikk etter hvert ringt hjem til kona Gerd som hadde hørt om ulykken på radioen, og var selvsagt redd for mannen hun den gang hadde vært gift med i ni år.

- Det går bra med meg, sa Thorbjørn i telefonen.

80-åringen var ikke den eneste i familien på «Mekken» den fatale novemberdagen i 1970. Brødrene, to av dem, var også ombord i «Pollo» som lå til ombygging på kai 4 i Kristiansand.

- De klarte seg begge to, sier han og nevner flere andre som ikke var like heldige og omkom i gassulykken.

Bjelland vil gjerne si noe om arbeidskamerater og alle redningsmannskapene som kom raskt til stedet.

- Brannvesenet, arbeidskolleger, politi, leger i byen, sykehus med alle ansatte, ambulansepersonell og folk som kom til i biler og kjørte skytteltrafikk til og fra sykehuset gjorde en fantastisk innsats. Brannfolkene løp opp og ned den trange leideren ned i båten og hentet opp folk uavbrutt så lenge det var folk der. Mange liv ble nok reddet den morgenen på grunn av dem og alle andre som gjorde det som var mulig å gjøre i den gitte situasjonen, sier han.

Han sier videre at dagen etter ulykken stilte alle opp på jobb igjen, og der ble de orientert av ledelsen om ulykken.

- Vi fikk rede på at det var en uheldig sveiser som hadde åpnet ventilene ved et uhell, og han ble tatt veldig godt vare på i ettertid. Vi kunne gå hjem etter informasjonen, men mandag var vi alle på plass igjen på båten. Jeg hadde med meg en kollega som knakk helt sammen på vei ombord, og han satte aldri sine ben ombord i en båt igjen. Det var tøft den gangen, avslutter Thorbjørn Sigurd Bjelland.

Bildet er tatt kort tid etter at alarmen gikk på KMVs anlegg 5. november 1970. (Foto: NTB)

Thorbjørn Bjelland (Foto: Nicolai Prebensen)