Lohne i Søgne har blitt til Lone i Kristiansand

La det være sagt med en gang, det er ikke kommunesammenslåingen som er årsak til at Lone heretter skal skrives uten bokstaven h, og for å presisere ytterligere understrekes at det er snakk om stedsnavnet Lone. Alle med slektsnavn Lohne kan fortsatt skrive navnet sitt akkurat som de har vært vant til. 

Det er Statens kartverk som i et vedtak 16. juni 2020 slår fast at Lone heretter er den korrekte skrivemåten på gården Lone og som også skal benyttes i navn som Lonelia, Lonemyra, Loneheia med flere. 

Om bakgrunnen for sitt vedtak skriver Kartverket at navnesaken først ble tatt opp i 2009 da Søgne kommune vedtok adressenavnet Østre Lohnelier. Kartverket tok saken opp igjen i 2019 for stedsnavnet Lone/Lohne, og navnesak ble da reist for å fastsette skrivemåte for offentlig bruk. 

Saken har vært ute på høring, og flere personer med tilknytting til området, de fleste også med slektsnavn Lohne, har gitt uttalelser til høringen. I høringssvarene fremkommer et sterkt forsvar for bruken av Lohne, og det bemerkes at det er denne skrivemåten som har vært i bruk i flere generasjoner både som slektsnavn og som stedsnavn. 

Statens Kartverk har i sin utredning vist til gamle kilder der navnets opprinnelse er forklart. Utgangspunkt er trolig det gamle ordet lón, i flertall lónar, som beskriver en utbuktning i en elv eller bekk der vannet renner stille. Allerede i 1490 brukes navnet Lonir som bruksnavn. I andre eldre dokumenter finnes navn som Lonum, Loennaa, Lonne og Loenne. Lohne med bokstaven h dukker trolig opp på 1800-tallet, og kan ha sin forklaring i at en stum h etter bokstaven o benyttes for å markere uttale av «lang-o».

Språkrådet sier i sin tilråding at de anbefaler skrivemåte Lone etter en samlet vurdering, og denne skrivemåten synes også å være den som er mest benyttet i eldre offentlige dokumenter og kart. Kartverket konkluderer etter dette med å vedta skrivemåten Lone i gårdsnavnet. Vedtaket innebærer at all offentlig virksomhet pålegges å bruke den vedtatte skrivemåten, men privatpersoner og virksomheter som ikke er heleid av det offentlige står fritt til å følge Kartverkets vedtak. 

- Dette er langt fra den viktigste saken i verden, og den betyr nok ikke all verdens for folk flest. Det faglige grunnlaget for vedtaket er sikkert helt ok, og vedtaket har heller ingen betydning for hvordan vi skriver navnet vårt. Jeg stiller imidlertid et stort spørsmål ved ressursbruken her. Saken har vært på programmet siden 2009, men jeg håper at det ikke har vært arbeidet med den hele denne tiden. For en legmann kan det i alle fall synes som en noe meningsløs bruk av offentlige ressurser, sier Håkon Lohne i en kommentar til N247. 

Han legger til at uansett om man er enig eller ikke i Kartverkets konklusjoner, har det kommet frem flere interessante detaljer om tilblivelsen og utviklingen av stedsnavnet. 

- Så går det vel også med litt ekstra ressurser til å bytte ut diverse skilter som nå har en h for mye, sier Håkon Lohne, fremdeles med h. 

Sist oppdatert 22.06.2020 klokken 14:31 av Jon Aamodt

Alle offentlige instanser må benytte skrivemåten vedtatt av Kartverket. Offentlige veiskilt må erstattes med nye med korrekt skrivemåte. (Foto: Jon Aamodt)