Frykter vern i Skagerrak

Fra 2026 blir Oslofjorden vernet for fiske. Det har regjeringen nylig bestemt. Kort tid etter uttalte en havforsker at et tilsvarende vern også bør vurderes i Skagerrak – noe som har skapt sterke reaksjoner.

Både Senterpartiet og Sørnorges fiskerlag slår alarm. De frykter at et vern i Skagerrak vil være dramatisk for fiskerinæringen.

– Et vern i Skagerrak vil være som et yrkesforbud for mange fiskere. Vi snakker om en næring som omsetter for 2,2 milliarder kroner i landsdelen. Dette handler ikke bare om arbeidsplasser, men også om kystkultur og kortreist mat, sier Eivind Drivenes, møtende vararepresentant for Sp på Stortinget.

Regjeringen: – Nødvendige tiltak

Regjeringen begrunner nullfiskeområdene i Oslofjorden med behovet for å gi økosystemet best mulig sjanse til å hente seg inn, samtidig som det arbeides på tvers av sektorer for å bedre miljøtilstanden.

– Dette vil bidra til at også kommende generasjoner får glede av en ren og rik Oslofjord. Tiltakene er helt nødvendige for å la fiskebestander og livet på fjordbunnen bygge seg opp igjen, uttalte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding da regjeringen i slutten av juli vedtok nullfiskeområdene. 

Frykter at Oslofjord-vern sprer seg

Uroen skjøt fart etter at havforsker Even Moland tidligere i sommer uttalte at Oslofjorden «ikke kan reddes i isolasjon», og at tiltak også bør vurderes i Skagerrak og Kattegat.

– Vi rykket i stolen da Moland uttalte dette. Det skaper stor uro. Vi trenger dokumentasjon og fakta, ikke private meninger fra enkeltforskere, sier stortingsrepresentant Gro Anita Mykjåland (Sp). 

I sommer satte skoleskipet Sørlandet i seil på en to uker lang forskningsreise gjennom Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat. Prosjektet Skagerrakseilasen, ledet av Universitetet i Agder i samarbeid med forskere fra Norge, Sverige og Danmark, skal belyse havets tilstand og stille spørsmålet: Hvor mye hav bør vi verne?

– Skagerrak er vårt felles hav, sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Økosystemene er i endring på grunn av forurensning, klimaendringer og overfiske, sa Moland i en pressemelding.

UiA-rektor Sunniva Whittaker understreket viktigheten av forskningsseilasen: 

– Når man ser på utviklingen i Oslofjorden, er det et varsko for hele Skagerrak. Denne typen kunnskapsformidling kan bidra til bedre beslutninger og samarbeid på tvers av land, sier hun om prosjektet. 

Mykjåland har derfor sendt et skriftlig spørsmål til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) for å få en avklaring.

Stortingsrepresentanten viser til at erfaringene så langt ikke støtter flere eller strengere forbud.

– Erfaringene fra Oslofjorden og indre Skagerrak viser at flere års forbud mot fiske ikke har gitt en tydelig bedring i bestandene. Å videreføre eller utvide slike tiltak uten å dokumentere resultater undergraver tilliten til forvaltningen, sier Mykjåland til N247.

HI: – Vår mening ligger i høringssvaret

Havforskningsinstituttet (HI) ønsker ikke å kommentere direkte påstandene fra Senterpartiet og fiskerlaget, men viser til sitt offisielle høringssvar.

– Når det gjelder Oslofjorden generelt, er vår mening godt uttrykt i høringssvaret vårt, signert blant andre forsker Even Moland, skriver Erlend Astad Lorentzen, kommunikasjonsrådgivar ved HI, i en e-post til N247.

I høringssvaret vises det til at nullfiskeområdene i indre Oslofjord, samt i Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker, forventer å styrke både miljø- og økologisk tilstand, samt reke- og fiskebestandene.

– Fritidsfiske med stang på makrell og andre migrerende arter har betydelig lavere risiko for negativ effekt på økosystemet enn fiske på lokale arter. Men det krever aktiv forvaltning, kontroll og kompetansebygging blant fiskere, heter det i høringssvaret fra  Havforskningsinstituttet.

– Vern rammer feil

Senterpartiets Mykjåland mener generelle verneområder er et upresist virkemiddel.

– Store arealer stenges uten å skille mellom arter og redskaper. Resultatet er at både kystfiskere og lokalsamfunn mister viktige næringsgrunnlag, mens effekten på bestandene er høyst usikker, sier hun.

Hun understreker at tiltak må målrettes.

– Vern kan være riktig for stedbundne arter som fjordtorsk og hummer. Men for arter som sei, makrell eller vandrende torsk vil lokale nullfiskeområder ha begrenset verdi.

Hun mener dessuten at fiskerne blir urimelig syndebukk.

– Overgjødsling, utslipp, klimaendringer og predatorpress fra sel og skarv påvirker bestandene minst like mye som fisket. Å legge nesten alt press på fiskerne gir skjev byrdefordeling og svekker legitimiteten til reguleringene, sier Mykjåland.

– Næringen bærer byrden

Nestleder i Sørnorges fiskerlag, Lennart Danielsen, mener fiskerne allerede er hardt presset.

– Vi føler at fiskerne bærer hele byrden for samfunnets forurensning, uten at det kompenseres. Hvis forskernes utspill om vern i Skagerrak blir tatt på alvor, kan det velte en hel næring, sier han.

Mykjåland konkluderer med at tiltakene må bli mer målrettede og rettferdige.

– Sesong- og redskapsreguleringer kan gi mer effektive vern uten å ramme hele kystsamfunn. Lokalkunnskap fra fiskerne må inn i prosessen. Da blir tiltakene bedre, mer rettferdige, og de får større oppslutning, avslutter hun.