Busteinen - nytt turforslag fra Jostein og Arnfinn
«Sprekere sammen med Jostein og Arnfinn»
Av og til kan det være interessant å bevege seg litt bort fra stuedøra hjemme. Så derfor anbefaler vi denne gang at du prøver turløypa til Busteinen – altså nær Rossevannet.
Om Rossevannet
For kort tid siden laget firma «Nye veier» ei ny bru over nordenden av dette vannet. Den har du vel kjørt over! Men det er ei ny bru til i nærheten fra deres hånd: Der er i Smalsundet, et sted som svarer til sitt navn. Rossevannet er ikke så uberørt lenger som det var: Vi nevner det store vanninntaket for «gamle» Kristiansand plassert i ei bukt omtrent midt på østbredden. Det er vei inn dit nær Holskogkilen. Rossevannet har diplomatisk og logisk vært delt i tre, der Søgne, gamle Oddernes og Greipstad fikk hver sin del, til fiske, ved- og tømmertransport og annet. Lite vann renner ut mot sør til Sandviga, en større og mer tradisjonsrik bekk renner ut i Søgneelva på Rosseland nær Birkelid.
Om Busteinen
Selve Busteinen er en virkelig svær og nokså rund flyttestein fra Istida, cirka 12-15 x 12-15 meter. Den ligger noe opphøyd på to små fjellskrenter, slik at steinen dekker over en liten dal mellom dem. Dermed er det blitt en slags skrånende «heller» under steinen, et cirka 10-12 x 10-12 meters rom. Ytterst kan du stå oppreist. Et imponerende skue! Noe slikt kan vi ikke skilte med i Søgne – Busteinen ligger i Greipstad, i Rosseland-skogen.
I distriktet fins også andre slike store steiner: Ved veien ned til bruket Lian på Ormestad ligger Trollsteinen. Nær veien ut til Kapellet på Skjernøya er også en sværing, den heter Soggesteinen. Tradisjonen vil vite at det var et troll som mistet den – dette trollet var glad i å spille knaus, så dette skal angivelig være en av steinene det brukte. Det har faktisk vært smie under denne steinen. Kan tro folk som levde før 1860, da kunnskapen om en istid for riktig lenge siden etter hvert ble kjent, lurte fælt på alle de løse steinene rundt om, hvor de i all verden kom fra? Var det noe alternativ til troll, eller som vi kalte slike her: røser.
Hvordan komme til Busteinen?
Ta gamle Riksvei 40 over Toftelandsbrua. Du passerer snart Volleberg og videre under gamle E 39. . Midt i den lille bakken øst for undergangen gamle E 39 er det en parkeringsplass på vestsiden av veien.
Et par hundre m lenger oppe mot Rosseland skole står et stort dobbelhøyda hvitt hus rett ved veien på høyre side Gå rett over veien og forbi huset retning Rossevannet. Bekken fra vannet renner ved siden av en større bomvei/traktorvei, og etter noen hundre meter ser du vannet og brukarene til Rossevannsbrua (nye E 39). Ta stien til høyre under dem, altså på vestsida av vannet. Du tar ikke feil – de har en tydelig tagging.
Derfra går en sti utover mot brua over Smalsundet, du ser den allerede en drøy kilometer lenger ute. Stien er ganske god, den slynger seg ved og like ovenfor vannet, men står merkelig nok ikke på «Turkart Rossevannet» fra 2016, heller ikke på ut.no.
Smalsundet
I Smalsundet laget som sagt «Nye veier» ei fin trebru over Rossevannet. Det var nok for å få turfolk til å holde seg vekke fra bruarbeidet lenger nord. Egentlig skulle den vært revet etter at motorveibrua var ferdig, men etter oppfordringer fikk den stå. Den er vakker, egentlig. Og en kan ro under den. En kaffetår på brua anbefales!
Ta så stien på østsida cirka 400 m opp til «Tyskerstien». Du vil raskt bli overrasket over å havne midt oppi ei militær løpegang. Følg skiltet i stikrysset og gå til høyre. I dette området drev nøytralitetsvernet og -soldater på med å lage festningsanlegg med mer i 1914. Under krigen fortsatte tyskerne – Wehrmacht tenkte tydeligvis likt strategisk som de norske militære. Men litt annerledes også, ja: Ved hjelp av russerfanger på Nodeland og Rosseland laget de en sti, «Tyskerstien», fra Rosseland og på østsida av Rossevannet like til munningen i sør. Det var nok for raskt å kunne forflytte tropper ved en eventuell invasjon av De allierte fra Sandvigsdalsfjorden. Og skulle de allierte soldatene prøve å komme inn mot Kristiansand via noe så ensomt liggende som Rossevannet som i gummibåter, så lå tyske soldater klare i løpeganger nær Smalsundet for å stoppe dem. Krigsminner: Ja! Og: Tror du ikke at jeg har funnet en «observasjonspost» for norske motstandsfolk vis á vis toppen av Olavsheia nær sørenden av Rossevannet. Derfra var det god anledning til gjennom en kikkert å se mye av det som skjedde ved Smalsundet. Dette er jo en teori jeg har, tilsvarende det Jakob Faye fortalte, at da han bygde hus på nordsida av Geiteråsen, fant han på tomta en slik observasjonspost, godt skjult, tydeligvis for norske motstandsfolk som ville holde øye med hva som skjedde i de tyske anleggene på Tjomsemoen.
Om skribentene:
Arnfinn Håverstad har vært pensjonist siden 2017. Fra 1990 arbeidet han med turstinettet i tidligere Søgne kommune, et arbeid som startet med prosjektene Linnåsløypa og Kvernhusløypa. Senere kom Tinntjønnløypa, Eidsveten, Fåmyra, Linnrgrøvan, Kapelløya, Åros strandsti og flere andre prosjekt. Han har for tiden en deltidsstilling i Repstad Eiendom AS med grønnstruktur og tilrettelegging av turstinettet i Kjellandsmarka. Han er sammen med flere andre pensjonister stadig engasjert i oppgradering og vedlikehold av turstier i bygda.
Jostein Andreassen, f. 1949 er pensjonert lærer, lokalhistoriker, forfatter med mer. Han har blant annet skrevet tre bøker om turløyper i Søgne. Den siste kom i november 2022: «25 anbefalte turløyper i Søgne». Den kan fås kjøpt på Intersport på Tangvall.
Opp til Busteinen
Det er litt stigning opp til Busteinen, 5-6 bratte kleiver, men stien er forholdsvis god. På slutten går du gjennom en vakker dal med mye storvokst eik og en del barlinder. Men når du først ankommer steinen, da var det strevet verd – og tid for mat og kaffe! I øyehøyde er det forresten meislet inn tre-fire initialer, og jeg tror «1943», da trolig fra tyske soldater, og kanskje er det overmalte hakekors. Det sies at «Christian i Graudhelleren» skal ha bodd her i forbindelse med tømmerhogst.
Videre og tilbake!
Ta så stien videre nordøstover fra Busteinen mot det store stikrysset på Bruliheia. Den er merket med blått. Derfra går det stier i mange retninger, men du tar den nordvestover retning der du kom fra, E 39-brua, Rossevannsbrua. Skogsterrenget er relativt flatt, og vi vil si: vakkert! Du passerer store myrer og Låbergstjønna samt Brulivannet (149 m). Siden må du over et par myrer, pr 3. september var de ikke særlig våte. Skogssti, ganske god! Mot slutten kommer du ned til en større anleggsvei og kan se E 39 nesten i fugleperspektiv. Herfra går det lange utforbakker ned til veien ut til Rosseland. Alt i alt er turen drøye sju-åtte km, du må sette av minst tre timer og – ha en god matpause. Likevel, dette er en fin opplevelse, synes vi og framfor alt: Bra trim! Arnfinn og jeg gir deg gjerne noen utfordringer, må vite!
