«Kristiansand Høyres vendetta mot Søgne»

«Vi som vil ha Søgne tilbake» svarer Terje Ø. Pettersens leserinnlegg i N247 8. mars.

I N247 - 8. mars skriver Terje Ø. Pettersen (Kristiansand Høyre) et innlegg under overskriften - Feil, feil og atter feil fra gruppen «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake». Innlegget var et svar på vårt innlegg 28. februar der vi tok til motmæle mot Pettersens innlegg 25. februar med overskrift - Vil innbyggerne i Søgne virkelig ha en reversering av tvangssammenslåingen?

I sistnevnte innlegg beskrev Pettersen, som sitter i Kristiansand formannskap - sin sterke motstand mot reversering - hvor bra det er for Søgne å være i storbyen og hvor ille vi ville fått det som egen kommune. Innlegget var så fjernt fra realiteten at vi betegner det som del to i Kristiansand Høyres eventyrfortelling om Søgne. Del én kommer vi tilbake til.

Men først, Pettersen, hvorfor svarer du ikke på spørsmålene vi stilte deg 28. februar?

Vi tenker spesielt på at Høyre overvalset både folkeavstemningen i Søgne (71, 5 prosent var mot storby) og Søgne kommunestyre sitt nei til sammenslåing. At ordførerne i Søgne og Songdalen, og ikke minst høyreordfører i Kristiansand, Harald Furre, fremsatte Songdalens nei til storby som et ja - noe som la grunnlaget for at kommunene våre urettmessig ble nedlagte.

Og hva mener du, som for øvrig bor i Søgne, om at vi har mistet kommunen vår, lokaldemokratiet vårt - og at alt av viktige saker/utvikling i Søgne besluttes av politikere bosatt i gamle Kristiansand. At vi har kommet inn i en kommune med enorme sentrumskostnader-/problemer og tilhørende kronisk krangel. At vi er blitt underlagt et bystyre kalt «absurd teater», «polsk riksdag» og som til overmål utgjør din/Høyres opposisjon. Er dette OK for deg?

Og hva mener du om alle tjenestene i Søgne som har blitt dårligere og alt som ble lovet av Høyre med flere, men som ikke er innfridd? Eksempelvis legevakta, NAV, politiske kommunedelsutvalg, nye/økte avgifter, vegvedlikehold/ingeniørvesen, service overfor frivillighet/idrett, budsjettkuttene.

Del én av eventyrfortellingen stod Pettersens partikollega Ida Grødum for i innlegg av 24. september. 2020 under overskriften - «Vi som ikke vil ha Søgne og Songdalen kommune tilbake» og innlegg av 29. september samme år med overskrift - «Svar til Sigurd Berg Aasen.»

På barnehagenivå belærte Grødum gruppen vår - «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» (p.t. over 3 100 medlemmer) at vårt engasjement mot storby var basert på følelser, sitat: «må være basert på faktagrunnlag, virkelighetsforståelse og ikke bare følelser» og at medlemmene våre mimrer, sitat: «Jeg forstår at det er mange endringer som skjer på en gang og at man gjerne mimrer tilbake i tid hvor alt var nært og kjært» og så videre.

Videre presterte politikeren fra Kristiansand Høyre å skrive at: «Som egne kommuner hadde vi ikke hatt mulighet til å opprettholde tjenestene på det nivået som var uten å måtte øke betraktelig på regningen til innbyggerne i form av eiendomsskatt og kommunale avgifter.» Og verre enn det at: «Tangvall skolesenter, kulturhus på Nodeland og legevakta på Tangvall er blant annet investeringer som hadde blitt stoppet av fylkesmannen på grunn av mangel på kapital. Interkommunale samarbeid hadde blitt avviklet.» Og enda verre: «Hvis kommunesammenslåingen skal reverseres (slik som disse Facebook-gruppene ønsker) så kan jeg forsikre dere om at allerede igangsatte prosjekter stopper opp.» og verre enn det igjen at: «Søgne kommune som hadde i sitt siste budsjett vedtatt å havne på ROBEK innen 2022?» det vil si Grødum antydet at staten måtte ha overtatt styringen av Søgne kommune.

Dette er altså debattnivået til en formannskapspolitiker som innledningsvis i sitt innlegg formante gruppen vår til å føre «en god diskusjon og debatt», og vi tenker med gru om dette vil bli symptomatisk i fremtiden generelt. Men hva tyr man ikke til for å beholde sine godt betalte verv og at Høyre nok en gang kan få overvalset søgnefolks ønske om egen kommune. Og for å få sentralisert, at stort aldri blir stort nok - og der de vil tilbake til den forhatte embetsmannstiden da folk i byene herset med distriktene.

Pettersen/Grødum (P/G) vil lite forstå/har lite forstått - med hensyn til Søgne kommunes økonomi, så vi ser oss enda en gang nødt til å forklare den.

Da kommunen opphørte, 31.desember. 2019, ble driften gjort opp med 45,5 millioner kroner i pluss i forhold til budsjettet, netto driftsresultat var 10, 5 millioner kroner.

Disposisjonsfond/oppsparte midler var imponerende 152, 9 millioner kroner. Lånegjelden svært lav og kroner 10.000 mindre per innbygger enn i gamle Kristiansand. Søgne hadde dessuten en årelang meget høy plassering på Kommunebarometeret - ref. også Difi-innbyggerundersøkelser.

Søgne kommune utferdiget sin økonomiplan for 2019 - 2022. Her ble lagt inn investeringer for ca. 1, 1 milliarder kroner - inklusive skolesenteret på Tangvall og omsorgsboligene. Grunnet Stortingets tvangsvedtak ble Kristiansands eiendomsavgift lagt inn fra sammenslåingstidspunket, 1. januar 2020. Drift av omsorgsboligene, til den bruk Søgne ville ha dem til, lå også inkludert. Økonomiplanen viste netto driftsresultat på 24,2 millioner kroner i år 2020, 20,8 millioner kroner i 2021 og 34,0 millioner kroner i avslutningsåret 2022. - Dvs. et samlet driftsoverskudd på hele 79 millioner kroner.

I sin iver med å sverte Søgnes økonomi som «nedtynget i gjeld» og så videre utelater Pettersen i sitt innlegg at økonomiplanen var basert på en langt mer ugunstig rente enn den vi fikk, VAR - investeringer (disse får kommunen refundert) trekker han ikke fra lånegjelden, de 25 millioner kroner han nevner i avdrag/renter har intet med kommunens reelle belastning å gjøre, og Søgne hadde også fått merinntekter som følge av pålagt omtaksering boliger/generell verdistigning.

Hadde Høyre respektert folkeavstemningen/kommunestyrevedtaket i Søgne (juni 2016) så ville dessuten Søgne kommune unngått og brukt formidable kostnader og personellressurser i hele 3,5 år på sammenslåingen med Kristiansand; hvilket hadde styrket kommunens økonomi og tjenestetilbud med mange titalls millioner i tillegg. P/G har åpenbart «glemt» dette økonomiske aspektet.

Utover det ville kommunen hatt full anledning til å omdisponere oppsparte midler til drift, eksempelvis tilført 30 millioner kroner i 2020 - 2022 (i tillegg til de 79 millioner kroner og det som er nevnt), samt inndekket Søgnes del av storbytilskuddet (13 millioner kroner), og enda hadde Søgne hatt minst 110 millioner kroner til fri disposisjon etter planperiodens utløp.

Økonomiplanen ble utarbeidet av Søgnes rådmann/økonomisjef som la den frem for Søgne kommunestyre. Den ble beskrevet/vedtatt som en forsvarlig økonomiplan - og innenfor lokale/nasjonale føringer. Til overmål satt Fellesnemnda for storbyen - etablert hele 2, 5 år før sammenslåingen, med høyreordfører Furre som leder og hvis ansvar var å bygge en storby med bærekraftig økonomi - og vedtok sine føringer for økonomiplanene; fikk dem til behandling - og hadde rikelig med tid til ev. å ned-korrigere Søgnes drift/investeringer.

Det er i dag noen endringer i forhold til Søgnes økonomiplan (at storbyen har valgt en dyrere driftsmodell med hensyn til omsorgsboligene enn Søgne er førstnevntes ansvar). 

Men endringene er forholdsvis små, en del av dem er også positive. Og de rokker overhodet ikke ved det faktum at Søgne, økonomisk sett, kunne klart seg meget godt alene - og beholdt sitt gode, gamle nivå hva angår både tjenester og eiendomsavgift/ eventuelt øket den sistnevnte opp mot 1/3 av Kristiansands nivå (storbyens harmonisering/økning av eiendomsavgiften er dessuten ikke ferdig før i år 2023).

P/Gs usanne nedrakking av Søgnes økonomi/økonomiplan og fremtidig mulighet som egen kommune (at fylkesmannen hadde måtte stoppet skolesenteret/legevakta, interkommunalt arbeid vært avsluttet, insinuasjon om statlig styring/ROBEK og så videre) er grov villedning overfor innbyggerne. Men det rammer også personene som utferdiget planen (den var altså fullt ut forsvarlig og innenfor gjeldende føringer) - og som P/G som formannskapsrepresentanter har arbeidsgiveransvar for. Åpenbart har de heller ikke forstått rolleforholdet i kommunal forvaltning. Det er selvsagt uakseptabelt at de som politikere - i det offentlige rom - overprøver/sverter sin administrasjons kompetanse - i dette tilfellet en kompetent rådmann/økonomisjef med førstehåndskunnskap i saken - til fordel for sin partipolitikk/egeninteresse i verv.

Vi skrev i vårt innlegg at årsaken til at Søgne kommune la inn eiendomsskatt på Kristiansands nivå, fra 1. januar 2020 var Stortingets tvangsvedtak om at Søgne fra dette tidspunkt skulle slås sammen med Kristiansand. Pettersen svarte: «Tror virkelig Berg Aasen og Brænne at vedtatt økning i eiendomsskatten i tidligere Søgne kommune ikke handlet om økt gjeld og økte kostnader? At dette kun var en nødvendig tilpasning til nye Kristiansand?»

Før Pettersen publiserte sitt innlegg, der han nærmest latterliggjør det vi skrev (innlegget vårt er basert på offentlig informasjon/tall) og med en sjikanøs overskrift: «Feil, feil og atter feil ...» skulle han virkelig tatt bryet med å lese Søgne kommunes saksutredning til kommunestyret der årsaken til økt eiendomsavgift er oppgitt - «det legges inn stipulert økt eiendomsskatt i perioden 2019-2022 for å tilnærme seg eiendomsskattenivået til Nye Kristiansand. Dette for at alle kommunene skal ha de samme budsjettforutsetninger.»

For å ytterligere nedsnakke Søgne/forgylle Kristiansand fremsatte Pettersen at Kristiansand før sammenslåingen hadde en reduksjonsfaktor med hensyn til eiendomstaksten som var lavere enn i Søgne og at - «Dette er helt avgjørende for beregningen av eiendomsskatten.»

Var reduksjonsfaktoren avgjørende? - Hvorfor skulle da eiendommer taksert til to millioner, fire- og åtte millioner kroner ha eiendomsavgift på henholdsvis 1.600, 5.000 og 11.800 kroner i Søgne og 4.463, 8.926 og 17.852 kroner i Kristiansand? Avgjørende for at Søgne hadde en betydelig lavere eiendomsskatt enn Kristiansand var selvsagt det vi skrev i vårt innlegg, at Søgne kun hadde to promille/bunnfradrag på kroner 900.000 og Kristiansand hele 5,7 promille/ikke bunnfradrag. Pettersen beskylder sågar vår presentasjon som uredelig, men da beskylder han også den storbyen han setter så pris på som uredelig; vi har brukt eksakt samme presentasjon som den.

Så bad Pettersen oss dokumentere det vi i innlegget vårt beskrev som, en gigantisk lønnsfest, og at ordførerne/partiet Høyre hadde vedtatt dette. Han hentydet til at utsagnet «passer bra for å skape misnøye og mistillit» og skrev: «Politikerne fastsetter kun lønnen til kommunedirektøren/rådmannen. All annen fastsettelse av lønn gjøres av ledelsen i administrasjonen.»

Det var da veldig til inkompetanse fra en formannskapsrepresentant hva angår egen kommunes lønnsforhold. Leder av Fellesnemnda for storbyen var altså høyreordfører Furre, ordfører Hilde var nestleder. Så inneholdt Fellesnemnda en rekke andre politikere inkludert ordfører Greibesland og sentrale høyrepolitikere fra alle de tre kommunene, også Ida Grødum.

Fellesnemnda vedtok følgende lønnsforhold for etablering av storbyen: Ingen ansatte (cirka 8.500) skulle sies opp som følge av sammenslåingen - ingen skulle gå ned i lønn - de ansattes pensjonsrettigheter skulle ikke forringes - oppharmonisering av lønn (innebar et årlig tosifret millionbeløp) - opprettelse av nye stillinger, blant annet kommunedirektøren - ledere som ikke ble ledere beholdt lønnen - økte politikergodtgjørelse for både gruppeledere og formannskapsmedlemmer der Høyre (tross sterke protester fra andre partier) stod i front/sikret flertall for betydelige økninger.

Basisintensjonen ved sammenslåing - nemlig fokus på reduksjon av stillinger/byråkratiet ble ikke nevnt i fellesnemndas prinsipper, og fusjonen var sørlandshistoriens største.

Vi mener å ha god dekning for å kalle dette, en gigantisk lønnsfest - og at ordførerne og Høyre vedtok/hadde ansvar for den.

Sist oppdatert 13.03.2021 klokken 17:36 av Nicolai Prebensen

I dette leserinnlegget svarer Sigurd Berg Aasen på Terje Ø. Pettersens (bildet) leserinnlegg fra 8. mars. (Foto: Jon Aamodt, arkiv)