Hamret løs på kommunereformen

41 personer, inkludert noen politikere og foredragsholdere, hadde møtt frem og fikk høre en professor som hamret løs på den forestående kommunereformen og hvilke ulemper den har. Ikke en gang, under det nesten halvtimelange foredraget hadde han noe positivt å si om kommunesammenslåing eller effekten av å gjøre små organisasjoner større. Selv store sykehus er dårligere enn små og alle påstandene som kom var svært godt dokumentert fra nasjonal og internasjonal forskning.

- Innbyggernes innsikt og påvirkningevne reduseres betydelig i en storkommune. Dette er funn som er bekreftet gang på gang helt fra 50-tallet og frem til i dag, sa Øgård.

- Det er blitt forsket i Danmark etter den store reformen i landet. De danske forskerne viser at kommunesammenslåingen kan gi en administrativ besparelse på cirka 10 prosent av den samlede toppadministrative utgiften som i følge Blom-Hansen med flere utgjør i underkant av en prosent av kommunens samlede utgifter. Forskningen viser tydelig at store kommuner prosentvis er adskillig dyrere å drive enn små, sa han.

- Denne besparelsen har en også en pris. Den kan gi en mulig redusert service for brukerne samt en mulighet for redusert demokratisk deltakelse og påvirkning for den enkelte innbygger.

- Skal en virkelig forstå hva en kommunesammenslåing innebærer bør en se nærmere på Sverige og Storbritannia. Begge landene gjennomførte en storstilt kommunesammenslåing for 40 år siden. Målet var å bygge robuste organisasjoner som kunne iverksette storstilte velferdsreformer. Man bygde store kommuner, men de utviklet seg til enorme fagbyråkratier som politisk og administrativt har vist seg å være vanskelig å styre. For å bøte på denne rigiditeten innførte man markedsprinsipper som konkurranseutsetting og privatisering. Dette igjen skapte nye problemer som institusjonell egoisme og manglende koordinering, åpenhet og innsyn. Løsningen har vært å utvikle ett nytt kontrollbyråkrati, tordnet Øgård og henviste til Sverige hvor man det siste tiåret har fått over 43 000 årsverk av kontrollbyråkrater.

Morten Øgård sa videre at dette dreier seg om gigantomani.

- Alt må være stort. Dette har vi holdt på med i lange tider, men ingen, absolutt ingen forskning viser at dette effektiviserer organisasjonene. Likevel skriker vi etter større enheter. Dette blir bare en «hekkandes» sjau, avsluttet professoren som har sitt arbeid ved Universitetet i Agder, Department of Political Science and Management.

Ikke mange talte professoren i mot, men ordfører Astrid Hilde gav uttrykk for at kommunene fremdeles hadde frem til 30. juni 2016 før et svar skal leveres.

- Det skal sendes ut en høring, og i forkant av denne skal vi grave dypt for å finne fordeler og ulemper med en reform, og hvem vi eventuelt kunne tenke oss en sammenslåing med, sa hun til N247 etter møtet.

- Vi har et fantastisk samarbeid i knutepunktet og til enhver tid er det en 50-60 prosesser som behandles i samarbeidet. Det er mye som må gjøres, enten vi velger sammenslåing eller ikke. Det å miste samarbeidet mellom kommunegrensene vil være et stort tap for en forholdsvis liten kommune som Søgne, sa hun og la til at i denne prosessen må vi tenke 50 år frem.

- Vi har en storebror i øst som jeg tror vil oss vel, sa hun.

- Mister kommuner som velger å stå alene samarbeidet på tvers av kommunegrensene, Øgård?

- Det finnes ingen forskning som støtter det, svarte professoren.

Ordfører Astrid Hilde i samtale med Jon P. Knudsen som også holdt foredrag om følgende av en kommunereform tirsdag kveld. - Det er ingen tragedie om Kristiansand ikke blir en enda større kommune, sa han. (Foto: Nicolai Prebensen)

Et 40-talls personer fant veien til folkemøtet tirsdag kveld. (Foto: Nicolai Prebensen)