Fylkesmannen: - De økonomiske konsekvensene av fôrmangelen er stor for bøndene

Fylkesmannen og næringen har igjen hatt møte for å gå gjennom status og tiltak.

Torsdag 9. august var for tredje gang denne sommeren representanter fra Norsk Landbruksrådgiving, Bondelaget, Norsk Sau og Geit, Fiskå Mølle, Tine, Fatland (per telefon), Felleskjøpet Rogaland og Agder, Tyr, Nortura og Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder samlet på Fylkeshuset i Kristiansand for å drøfte fôrkrisen i Agderfylkene.

Det blir bekreftet fra alle hold at avlingsnivået er svært lavt og at situasjonen har forverret seg etter andreslåtten. Utsiktene for tredjeslåtten varierer, men det ser ut til at det kan bli lite avling i østlige deler av Agderfylkene. Mange har allerede fôret mye med både vinterfôr og grovfôrerstattere gjennom beitesesongen. Agderfylkene er i en spesiell situasjon siden fjoråret gav mindre avlinger enn normalt, høsten var preget av flom og vinteren var preget av store snømengder. Det produseres også lite korn i disse fylkene, og tilgangen på halm er derfor svært begrenset.

Tidligere i sommer håpte vi at konsekvensene av tørken ikke var like store for sauebøndene fordi de kunne utnytte heibeitene. Men vi ser nå at tørken har fått store konsekvenser for sauenæringen og at de står ovenfor samme utfordringene som storfebøndene. Blant de som er hardest rammet, er det flere som ikke ser annen mulighet enn slakting. Mange bønder vil prøve å holde på dyrene til telledatoen 1. oktober, og kommer så til å slakte ned. Dette kan bli en stor utfordring for slakteriene.

Når et stort antall dyr eller hele besetninger sendes til slakt, har dette store konsekvenser for driften på gårdene i årene fremover. Det tar mange år å bygge opp en ny besetning. De økonomiske konsekvensene av fôrmangelen er stor for bøndene, blant annet grunnet reduserte slaktepriser, færre produksjonsdyr og økte fôrkostnader.

Det jobbes på spreng med å skaffe ekstra fôr fra inn- og utland. Det er svært viktig at fôr som blir importert er trygt med tanke på smitte. Selv om det er mange seriøse aktører på banen, hører vi også at det kommer dårlig fôr inn i landet, blant annet i form av dårlig tørket høy. De høye fôrkostnadene ved å hente fôret langveisfra er også en utfordring. Det må også legges vekt på den etiske siden ved å importere fôr, og vi må vite at dette fôret ikke tas fra noen som trenger det enda mer enn oss.

Kornbøndene i Trøndelag har halm til overs, men ønsker ikke å ta risikoen på å presse halmen uten å ha konkrete avtaler med kjøpere. Transportkostnader ved å få halmen til Agder vil være store, og det kan også bli en utfordring å få tørket og ammoniakkbehandlet halmen. Bondelaget jobber med å få til gode løsninger her, og vi håper at noe av halmen i Nord-Trøndelag blir presset og fraktet sørover.

Den psykiske belastningen denne situasjonen medfører for bøndene er stor, ikke minst for de som må slakte ned deler av eller hele besetninger. For mange oppleves det som løsningene er få, og at det blir en lettelse å bestemme seg for nedslakting, samtidig som de da ser livsverket forsvinne. Etter en sommer med stor arbeidsbelastning, vil det antagelig bli stort behov for avløsere utover høsten.

Søknadene om erstatning har nå begynt å komme inn i systemet. Hos Fylkesmannen vil søknadene behandles fortløpende ettersom de blir attestert av kommunen. Både kommunene og Fylkesmannen prioriterer dette arbeidet og håper å få til en effektiv saksgang.

Vi opplever at det gode samarbeidet mellom landbruksorganisasjonene er svært positivt. Fremover vil vi holde fokus på å få ut felles informasjon og fortsette å stå sammen. Landbruksorganisasjonene og fagmiljøene vil arrangere åpne møter i ulike deler av fylkene, og det er satt opp gruppemøter for kommuneansatte i regi av Fylkesmannen mot slutten av måneden.

Illustrasjonsbilde til pressemeldingen. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)