– Jeg var glad jeg hadde tatt på meg regnjakka og votter
Når man plutselig får se i feeden på Facebook at det dukker opp et nytt løp på Sørlandet, er ikke jeg sein om å melde meg på. Denne gangen var det ildsjeler i Valle IL som skulle arrangere Valle skyrace, et fjelløp i fjellene rundt Valle, midt i august. Det var to distanser å velge mellom, 43 km med ca 2600 hm og 12 km med ca 700 hm. Jeg gikk for den lengste og tøffeste distansen, selv om dette er kort i forhold til hva jeg liker best å løpe. Men det er viktig å støtte opp om lokale løp.
Forberedelsene til dette løpet var som vanlig, løpeturer rundt i terrenget i Søgne og Kristiansand, både alene og med gode løpevenner som også skulle delta på løpet. Siden det var nokså mange høydemetre (ca 2600) på en så kort distanse (43km), la jeg inn litt ekstra bakketrening. Og dette kom godt med!
Værmeldinga for løpet som var lørdag 19.august, har variert veldig fra strålende sommervær til skikkelig drittvær på de høyeste toppene, men når løpsdagen kom var det bare å pakke regnjakke, ekstra ulltrøye, lue, votter og buff i sekken. Dette skulle bli et fjelløp med skikkelig ruskevær.
Det var en god gjeng som møtte opp i Valle sentrum i god tid før start for å hente startnummer og sosial mingling. Veldig koselig på sånne løp for der treffer man både gamle løpevenner og får nye.
Klar til start.
Startskuddet for begge distansene gikk kl 09.00 og da satte vi avgårde bortover asfalten mot første stigning opp mot masta på Nomelandsfjellet, 910 moh. Dette var den første av tre ganske lange og tøffe stigninger, så her var det bare å ta frem stavene, roe ned tempo og gå jevnt og rolig oppover. På toppen var det bemanna drikkestasjon med kjempehyggelige frivillige som serverte drikke, snacks og heia oss videre.
Turen videre gikk på fine stier langs kanten av fjellet, ja vi var helt ute på kanten, før vi løp ned til Rv 9 og Honnevje. Her var det ny drikkestasjon. Så løp vi langs Rv 9, før vi tok inn til Einang og starta på klatringa opp til Homfjell, 950 moh. Dette var også en tøff stigning og det var bare å ta det rolig.
Været hadde nå også skifta fra overskya og nesten vindstille til regn og vind, men temperaturen var heldigvis god. Oppover denne stigninga tok jeg mer eller mindre følge med en hyggelig kar, Helge fra Tromøya, som var ganske ny i gamet. På toppen av Homfjell merka man været godt og det begynte å bli litt småkaldt, men heldigvis skulle vi fort ned i dalen igjen. Men det var ikke mange kilometerne før vi på nytt starta på den siste og tøffeste klatringa opp mot løypas høyeste punkt, Ljomsnuten 1268 moh.
På vei hit skulle vi over Valefjell, 1161 moh. Her merka vi været skikkelig godt, det regna og blåste mellom 16 og 20 m/s, så jeg var glad jeg hadde tatt på meg regnjakka og votter. Og jeg holdt flere ganger på å blåse av stien.
Det er også en ekstra trygghet i å være minst to sammen i sånt vær, så Helge og jeg holdt følge over Valefjell og Ljomsnuten. En ekstra stor takk til de frivillige som hadde tatt turen opp til disse to toppene for å servere drikke og snacks, sjekke oss inn og sørge for at vi kom oss videre. På Ljomsnuten måtte jeg selvfølgelig helt opp på toppen til varden i drittværet, viktig å ikke gå glipp av noen få høydemetre.
Herfra gikk turen nedover fjellet mot Valle igjen gjennom fin natur. Heldigvis var det en drikkestasjon når vi kom et stykke nedover dalen her. Og der smakte det godt med bolle, cola og seigmenn. Så gjensto bare det siste stykke nedover og litt asfalt før jeg kunne krysse mållinja i Valle sentrum etter å ha løpt 43,13 km og 2819 hm på 7t og 58 min. Dette holdt til 2.plass i dameklassen, noe jeg er veldig stolt av!
Tusen takk til Solveig Kyrvestad og resten av gjengen i Valle IL for et fantastisk bra arrangement. Jeg og flere med håper Valle skyrace er kommet for å bli! Tusen takk til alle de frivillige som stiller opp for oss løpere både nede i dalen og oppe på toppene, uten dere blir det ikke noe løp! Og sist, men ikke minst en stor takk til familien min, som lar meg holde på med denne galskapen.
