Bygdemuseet får beholde sakrestidør
I september 2020 mottok Kristiansand kommune en henvendelse fra Kristiansand kirkelig fellesråd om at det var fattet et vedtak om å tilbakeføre en sakrestidør fra Søgne Bygdemuseum til Søgne sokn for å plassere døra i Søgne gamle kirke.
Døra stammer fra Søgne gamle kirke og er fra 1743. Den stod i kirken i rundt 100 år før den da ble overtatt av prestens hjelper som satte den i sitt våningshus på Leire i Søgne.
Da en ny eier skulle bygge nytt hus på eiendommen ble hele bygningen flyttet til Lunde og omgjort til bygdemuseum i 1913. Bygdemuseet er nå flyttet til Søgne gamle prestegård og står nå etter samråd med fylkeskonservatoren bak et monter i museets 2. etasje.
Avslår
I innstillingen i saken avslår kommunen fellesrådets anmodning om å overta eierskapet til den gamle døra og saksbehandler Stein Tore Sorthe skriver at direktør kultur og innbyggerdialog, Torbjørn Urfjell, ønsker en politisk vurdering vedrørende eierskapet.
«Søgne historielag gir i sin uttalelse en svært grundig redegjørelse for saken i sin helhet. Selv om det formelt er kommunen som er eier og forvalter av bygdetunet og gjenstandene der, er både dagens drift – og ikke minst bygdetunets historie – et resultat av store mengder frivillig arbeid fra foreninger og lag i Søgne, med historielaget i spissen. Direktør kultur og innbyggerdialog legger i sin vurdering avgjørende vekt på historielagets vurderinger og holdning til spørsmålet, og anbefaler at det ikke foretas endringer i eierskap og forvaltning av den gamle sakristidøra.»
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kulturutvalgets fjernmøte onsdag ettermiddag. (Foto: Skjermdump fra Kristiansand kommunes strømmetjeneste).
Søgne historielag skriver blant annet i en utfyllende begrunnelse for å beholde døra på museet følgende:
«Teksten på døra forteller om hvem som bekostet oppførelsen av sakristiet i 1743. Dette er selvfølgelig relevant kunnskap i formidlingen av kirkas historie, men man trenger da ikke døra for å fortelle dette. Selve sakristiet med gravkjeller eksisterer fremdeles, og skal man utdype Langfeldtslektens tilknytning til kirka på 1700-tallet, har man i tillegg Langfeldtstolen å vise til. Ved å plassere døra langs veggen inne i sakristiet, vil den for framtida spille en marginal rolle i formidling av kirkas historie. Døras historie fra 1820-årene og framover, vil dessuten være irrelevant i denne settingen.»
«Døras hele historie blir derimot godt ivaretatt i utstillinga i bygdemuseet, ikke minst den eldste historien som sakristidør i Søgne gamle kirke. Her vil den dessuten bli sett av langt flere historisk interesserte mennesker enn om den var plassert i sakristiet i kirka.»
Saken ble behandlet i kulturutvalget onsdag kveld og innstillingen fra kommunedirektøren ble vedtatt enstemmig og bygdemuseet får dermed beholde sakrestidøren.
Sist oppdatert 03.03.2021 klokken 18:38 av Nicolai Prebensen
Sakrestidøren slik den står i Søgne bygdemuseum på på Søgne gamle prestegård i dag. (Foto: Søgne bygdemuseum)
