Penger til lekeplassen, eller til en ny benk i lokalområdet?

Publisert

- Det er viktig at denne ordningen blir gjort mer kjent. Vi har fått noen søknader om midler fra kommunens bydelsfond, men det er fremdeles penger igjen, sier kommunalsjef Elisabeth Engemyr til N247. 
- Dessuten er dette en lettvint og ubyråkratisk måte å få hjelp til tiltak i lokalmiljøet, skyter Kari Holmen inn. Hun er koordinator i den kommunale enheten for innbyggerdialog. 
I det kommunale budsjettet er det satt av 2,5 millioner kroner årlig til bydelsfondet. Det er Parkvesenet som administrerer ordningen i samråd med Innbyggerdialog. I retningslinjene for fondet heter det blant annet at dette skal bidra til utviklingen av gode bo- og nærmiljøer og lokalt engasjement. 
Engemyr understreker at det må være et lag som er registret i Brønnøysund som søker om midler. 
- Søknaden sendes elektronisk til Parkvesenet via kommunens hjemmesider. Her er det en kjapp saksbehandling før jeg som kommunalsjef får saken til endelig godkjenning. Er saken kurant blir det et ja umiddelbart, og midlene er til rådighet i løpet av veldig kort tid, tilføyer hun. 
- Resultat etter dialogmøter
Kommunalsjefen viser til tidligere dialogmøter hvor kronglete byråkrati ble nevnt som et hinder for å få midler til enkle tiltak som å fikse et nett på ei ball-løkke eller få på plass en benk i et uteområde. 
- Resultatet har blitt at vi har fått midler i bydelsfondet, og nå ser vi at dette begynner å fungere etter hensikten. Håpet vårt nå er at midlene i fondet kan bidra til aktivitet lokalt i nærmiljøet, tilføyer Holmen. 
KORT FORTALT
  • Bydelsfondet skal brukes til å skape trivsel og engasjement i nærmiljøet.
  • Innbyggere og nabolag gis mulighet for å søke om midler til dette.
  • Driftsmidler tildeles fortløpende.
  • Investeringsmidler tildeles årlig, med søknadsfrist 1. oktober hvert år.
Opprettelse av kommunedelsråd
I forbindelse med de tidligste dialogmøtene kom også initiativ om opprettelse av bydelsråd, som i ettertid har blitt omdøpt til kommunedelsråd. I områder som Randesund og Vågsbygd har slike råd allerede eksistert en tid, og i kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2021 – 2024, er det uttalt at «Som et ledd i å styrke tilbudet til frivilligheten i bydelene, skal kommunen tilby tjenester som bistår velforeninger og bydelsråd med ulike oppgaver.»
Kommunalsjef Elisabeth Engemyr har også her en sentral posisjon i å fronte denne oppgaven mot bystyret. Politikerne i kommunens kulturutvalg ga i sitt seneste møte uttrykk for et ønske om ytterligere involvering fra eksisterende kommunedelsråd før en endelig avgjørelse om rammene for rådene og deres samarbeid med og tilknytting til kommunens administrasjon. 
- Ytterligere involvering
- I løpet av kort tid er det derfor ønskelig med en tettere dialog mot rådene som har vært i virksomhet i den gamle kommunen og de to nye kommunedelsrådene som er dannet i Søgne og i Songdalen, sier Engemyr (bildet). 
Hun understreker at de lokale rådene skal styre seg selv og at det kan være ulike prioriteringer i kommunedelene. Blant viktige momenter som blir trukket frem i saksbehandlingen er at rådene settes sammen på en måte som gir dem legitimitet og at de er representative for innbyggerne. 
Viktige knutepunkt
Engemyr ser på innbyggertorgene på Tangvall og Nodeland som effektive og velfungerende møtepunkter mellom innbyggere og kommunen og håper disse vil fungere som kontaktpunkter også mot kommunedelsrådene. 
- Enkeltpersoner eller lag og foreninger som ønsker å komme i dialog angående kommunedelsråd kan ta direkte kontakt med koordinator Kari Holmen. Aktuelle skjema og annen informasjon er også tilgjengelig på kommunens hjemmesider, sier Engemyr. Hun ser også for seg at leder av Frivilligsentralene vil ha en viktig rolle i kontakten med kommunedelsrådene og også mot andre som opererer innenfor området frivillighet. 
- Det midler igjen i bydelsfondet, sier Elisabeth Engemyr og Kari Holmen og oppfordrer lokale lag om å søke støtte til tiltak i lokalmiljøet. (Foto: Jon Aamodt)
Powered by Labrador CMS