- Vi reiser gjerne tilbake

Adriaterhavskysten har blitt et yndet reisemål både for nordmenn og andre som søker til sol og varme. Kyststripen i den nordlige delen av Middelhavet har vært et feriemål langt tilbake i tiden, og var en vesentlig inntektskilde for det kommunistiske Jugoslavia før sammenbruddet ved inngangen til 1990-tallet. 

Etter selvstendigheten i 1991 har Kroatia med sin langstrakte kystlinje og 1.200 øyer vokst frem som et fremragende alternativ til de mer kjente destinasjonene i Middelhavsområdet. Det var derfor med stor iver et ukesopphold i utkanten av Adriaterhavskystens største by Split ble satt på programmet for sensommeren 2018. Selv med tidenes Sørlandssommer som bakteppe, kan det være godt å tilbringe noe tid med en viss distanse til hjemlige sysler, og for typer som oss som ikke tåler trekk, er det få ting som overgår noen dager med 25 graders turkisblått vann og desto flere varmegrader i lufta. 

- Dette er det reneste hotellet jeg noen gang har sett. Er det helt nytt her, var den første kommentaren jeg fikk høre da vi etter en godt og vel to-timers flytur og en halvtimes kjøretur steg inn i leiligheten som var bestilt. 

Ja, det kunne nesten virke som om vi var de første til å ta ibruk leiligheten. Alt så helt nytt og ubrukt ut. Jeg måtte spørre det hyggelige personalet når hotellet var bygget og fikk til svar at den fløyen vi bodde i var bygget i 2006 og pusset opp i 2012. 

- Vi legger imidlertid stor vekt på kontinuerlig vedlikehold og renhold, var svaret fra en smilende resepsjonist. 

Nå bodde vi selvsagt kun på ett hotell på denne turen, men førsteinntrykket vårt virker å bli delt også av andre som har feriert i det samme området. 

Selv om den Kroatiske staten har røtter tilbake til 800-tallet, er det et ungt demokrati som fremdeles er i utvikling etter løsrivelsen fra det kommunistiske Tito-regimet i 1991. Selv om mye har blitt gjort for å få bukt med korrupsjon slik at landet i 2013 fikk medlemskap i EU, sier lokale kilder at den unge staten fremdeles lider under korrupsjon og høy arbeidsledighet. Landet har liten industri, og får sine viktigste inntekter fra turisme og jordbruk. Turistsesongen som regnes å vare i fem måneder, er derfor svært viktig både for staten og for de mange som sysselsettes av turismen. 

- Jeg jobber hver dag i fem måneder uten en eneste fridag. Det er stort sett 10-timers dager hvor variasjonen består i om jeg begynner tidlig eller slutter sent. I denne perioden må jeg arbeide så mye som overhodet mulig for å overleve, og da er det ingen som tar en fridag, forteller en av de eldre medarbeiderne på et av de mange serveringsstedene langs kysten. 

Det er da også kyststripa med sine rullesteinsstrender, restauranter, hoteller og tilhørende fasiliteter som er med å gjøre Adriaterhavskysten til det populære reisemålet det har blitt. Det finnes sandstrender, blant annet i utkanten av Split, men i all hovedsak er det strender dekket med rullestein. Og det er helt ok. Litt uvant å gå på vil noen si, men det fungerer helt utmerket, og du slipper å dra med deg en kilo sand hjem hver gang du har vært på stranda. For vår del ble det mange og lange opphold både på stranda og ute i det våte element. Med det høye saltinnholdet i havet, er det bare å legge seg på rygg og nyte livet. 

Når du etter hvert trenger forfriskninger, uansett av hvilken type, finnes et utall av tilbud. Tunfisk rett fra havet utenfor, havabbor, en stadig mer populær fisk, skalldyr, eller en god biff. Restaurant med italiensk kjøkken som tilbyr tradisjonelle pastaretter og velsmakende pizza, og ikke vær redd for å smake kroatiske viner. De er nok fremdeles mindre kjente enn sine konkurrenter fra nabolandene i vest, men står på ingen måte tilbake for disse. Når så prisnivået i landet er grovt regnet halvparten av hva vi er vant med i Norge, gjør ikke det oppholdet mindre hyggelig. 

Gregur Ninsid, biskopen som sørget for at de katolske messene i Kroatia ble avholdt på landets eget språk og ikke på latin, kom på sokkel i 1929. I 1954 kom turistattraksjonen tilbake og ble plassert like nord for «Golden Gate», en av inngangene til Diokletians palass, etter at den ble fjernet under andre verdenskrig. Bak sees byens klokketårn. (Foto: Jon Aamodt). 

Den gamle byen Split fremstår som en moderne storby og er fylkeshovedstad i området. Med all sin gamle arkitektur, står byen nå på UNESCOs verdensarvliste. Som turist er det i første rekke to områder i bygen du vil legge merke til. Split er en havneby med ferjetrafikk til flere av øyene utenfor kysten. Som seg hør og bør har byen en flott promenade - Riva - som omkranses av markedsplasser og serveringstilbud og selvsagt aktiviteter knyttet til sjøen. Utfra dagliglivet vi observerte her, er nok også dette strøget for «å se og bli sett». 

Like innenfor promenaden finner vi den ene langsiden av Diokletians palass, bygget av den romerske keiseren Diokletian. Palasset ble påbegynt i år 295 e.Kr. og skulle være keiserens bolig når trakk seg tilbake fra embedet. Han abdiserte og flyttet til det nær 30.000 kvadratmeter store palasset i år 305 og oppholdt seg her resten av sin levetid. 

På 600-tallet ble palasset en del av byen og i de trange gatene inne i det opprinnelige palasset, er det i dag livlig handel med markeder og serveringstilbud. Med et par hundre tusen innbyggere og en mengde turister i høysesongen er det en livlig trafikk i de trange smugene og de av oss som liker å benytte deler av turen til shopping, kan nok få tiden til å gå blant alt fra typiske turistartikler til moderne konfeksjon, smykker, eller bare litt god mat og drikke. 

Med klokkeklar stemme fremfører vår sjåfør et vers vi ikke skjønner noe av, før helt i avslutningen der vi kjenner igjen ordene Tito, Tito. 

- Slik var det under kommunistregimet da jeg gikk på skolen. Jeg var ganske flink til å synge, sier sjåføren som fremdeles er med i et kor, men i turistsesongen må han arbeide hele tiden og får ikke tid til å være med korkameratene.

Han forteller at sanger med innhold om Tito var obligatoriske ved mange anledninger. Var det fotballkamp på skolen skulle det synges, og sangen måtte ha med noen linjer om Tito. Siden lærerne hadde oppdaget hans sangtalent, ble det ingen fotball på han, han måtte bli på sidelinja og ta seg av den obligatoriske Tito-sangen. 

- Vi har det selvfølgelig mye greiere nå, men ennå er ikke alt som det bør være. Vi har et offentlig helsesystem, men ønsker du den beste behandlingen må du gjerne betale ekstra direkte til legen, forteller den glade sangeren. 

Han er imidlertid bekymret for den store ledigheten blant ungdommen, opp mot 45 prosent av de unge er arbeidsledige og selv om det er en nasjon i vekst, er det mye korrupsjon som må ryddes av veien, ifølge vår kilde. 

For oss som turister fremstår kroatene som særdeles hyggelige og hjelpsomme. Selv om vi er på tampen av årets sesong, og de eldre kvinnene i bodene utenfor palasset tørker seg i panna og klager på varmen, er det alltid et smil og hyggelige ord når vi tar kontakt. Det bygges og det utvikles og på overflaten virker alt ok. Med inntreden i NATO og EU og et demokrati i utvikling, ser vi lyst på å komme tilbake til dette landet. 

En uke går fort, og late dager på stranda og ute i det asurblå Adriaterhavet er fort over. Fremdeles har vi bare fått en liten smakebit på dette landet, og ser for oss turer til øyene utenfor kysten, utforskning av kysten videre sørover mot Makarska og Dubrovnik som potensielle mål for senere utflukter. Kanskje blir også terminalen på Zračna luka Split utvidet med tiden slik at passasjerer på vei hjem fra en fortreffelig ferie i et herlig land, slipper å stå eller sitte på gulvet mens de venter på flyturen tilbake til moderlandet. 

Markedene i Split tilbyr alt fra fisk, grønnsaker, blomster og ikke minst hatter. (Foto: Jon Aamodt)

Rullesteinsstrendene langs Adriaterhavet innbyr til soling og badeliv for den som vil nyte late dager. (Foto: Jon Aamodt)