Randsheia - SØGNE-skiltet

En kveld i 2011, i tett tåke, lurte tre unge karer fra Søgne seg opp på Randsheia, til det som takket være dem har blitt til vår mest offisielle utsiktsplass over bygda, senteret på Tangvall og horisonten.

Ja, per sommeren 2020 har det jo vært rene folkevandringen dit opp, ikke minst av barnefamilier, og på turskalaen der en teller antall besøk, må stedet utvilsomt ha status som nummer tre etter Kvernhusløypa og Linnåsen! 

Jo visst, de tre guttene hadde et veldig hemmelig prosjekt. Fra noen bygningsplater (type osb-15 millimeter) hadde de skåret ut noen svære bokstaver, og med disse på ryggen slet de seg vei opp til toppen: En S, en Ø, en G, en N og en E. 

Jeg skulle tro de var ganske svette da de nådde målet – sannelig måtte det ha vært kronglete å få opp sånne digre greier og formelig lirke dem opp mellom alle trestammene og greinene. 

I skjul av tåka ankom de kunstgressbanen med bokstavene og bjelker til et rammeverk på en henger, og dermed for de opp rett opp den bratte stien til Randsheia, drøye 100 meter over havet. 

Da bokstavene var montert og godt festet for alle vinder, dro de stille ned igjen, sikkert glade for å kunne forsvinne før noe ble oppdaget. 

Oppe på toppen hadde det skjedd noe nytt: SØGNE – stod det. Et kort navn, et forklarende navn, et navn de åpenbart var stolte av. Så, når bare tåka lettet, sannelig skulle folk få seg en overraskelse! Men ville den bli positiv? Hvordan ville folk ta imot dette, mon tro? 

Tilfeldigvis var jeg selv på Tangvall senere samme dag. Sola hadde fått tak, og tåka forsvant etter hvert. Et blikk opp på Randsheia – pussig, øynene vandrer automatisk opp der når en er på Rådhustorvet, så plutselig var det en som utbrøt: 

- Hva i all verden er det som er kommet opp på toppen der borte? Det er visst noen bokstaver! Hva er det som står der? SØGNE, står det! I all verden! Hvem har gjort det?  

Vi få som var på Tangvall akkurat da, syntes det var morsomt. Men vi skjønte også at dette måtte være en typisk guttestrek, og som sådan var den mye bedre enn krøll med en viss svær hamburger. (Om du ikke er en ”innsider”, så befant det seg en gang en kjempesvær hamburger på taket på Svein & Stines grill og isbar: Bygget stod omtrent der som Apotek 1 og Grim bakeri og konditori, avd. Søgne, nå er. I ettertid har noen tatt vare på denne og laget noen små ”stunt” (i rundkjøringen, på taket på Rådhuset, på taket på Esso-en; se Internett.)

Marius Hatlem, Njaal Birkeland og Svein Ove Olsen Langenes. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv).

Lenge var det helt stille om disse bokstavene. Men det virket som folk likte tiltaket. Dette gav de tre bokstav-gutta fra Søgne mot til å stå fram, og folk var veldig nysgjerrige etter å få vite hvem de var: Marius Hatlem, Njaal Birkeland og Svein Ove Olsen Langenes. Guttestreken hadde imens utviklet seg til å bli en god idé. 

Folk ville gjerne ha opp bokstavene permanent: Kunne HOLLYWOOD og KVINESDAL, kunne jammen vi også. Da jeg for noen dager siden dro forbi ÅVIK nær Lindesnes med båt, så jeg at et slikt navn var kommet opp på heia bak tettbebyggelsen der også.

 

Det ble arbeidet med tillatelser for å få «SØGNE-skiltet», som det ble kalt, opp i en bedre forfatning (de hadde trutnet og forvitret, var nå blitt 30 millimeter), og der skulle de stå! Hva sa grunneier, kommunen, Vegvesenet? Marius Hatlem, som jeg har opplysninger fra, roser politikeren Egel Terkelsen, som hjalp til med å få dette gjennom systemene. 

Så, i 2015, kom bokstavene opp permanent. Et «spleiselag» stod for utgiftene. Bokstavene ble festet og befestet i solide jernbjelker, hentet opp med helikopter. Et slikt fraktet dessuten for et knapt år siden også opp seksjoner til en herlig og solid gapahuk, og denne ble montert samtidig med to andre til på Linnåsen. Vi har også fått en Via Ferrata-(italiensk: ”Jern-vei”) utfordring opp på det aller bratteste under kunstgressbanen, og jeg grøsser når jeg ser noen fra Søgne klatreklubb dra seg opp henget i jernfestene og tau. Den samme klubben har sørget for opplysningsplakater oppe på toppen med oppfordring om å holde det rent, bok der de besøkende kan skrive sitt navn i, etc. For å få alt dette til, har mange gode krefter samarbeidet med klubben, bl.a. grunneier Terje Ø. Pettersen, Søgne og Greipstad Sparebank og Arnfinn Håverstad. Børre Bergshaven som har et eget firma til slikt arbeid, laget klatreanlegget. 

Det er tre stier/veier opp til toppen av Randsheia og Søgneskiltet: Du kan enten å gå over kunstgressbanen og så ta stien innerst cirka 100 meter over skogskammen til du møter en gruset skogsbilvei. Denne finner du også greit (se skiltet foran kunstgressbanen) om du tar rundt denne og så til venstre. Så opp den lange bratte bakken og du kommer du til ei myr, nylig ryddet for skog og fremdeles på en god grusvei. Også her er det fin skilting, enten kan du gå inn til venstre 100 meter og opp ei skåning med fastspente tau, eller å gå videre mot Graskjærvannet. 

Like før du når dette, på toppen, tar du 90 grader til venstre og følger en god sti ut langs eggen. Flere hundre meter våt myr er heldigvis nylig plankelagt. Dette er den beste, men samtidig den lengste og jeg vil si den mest familievennlige veien opp til Søgneskiltet. 

De som vil raskt opp, tar seg opp fra rampa like ved kunstgressbanen. Her gikk vi alltid opp før. Men det har i årenes løp utviklet seg flere parallelle stier. Noe mer skilting er nødvendig slik at folk kan finne den letteste veien. Det vil føre litt for langt her å beskrive akkurat den med ord, men stikkord: Etter første avsats, hold flatt til venstre, så opp, så flatt til venstre igjen, og så opp. Dette er lenger, men du slipper å klatre. Klatre, ja, når vi gamle søgninger i tidligere tider hadde besøk fra Danmark, hadde vi god anledning til å skremme livet av dem ved å klatre opp de verste stedene til toppen av Randsheia (Randsheia fordi den danner ”randen” mellom heiene i nord og mot den store sletta.)

På toppen er det bare nydelig. Forleden, selv om det var en del varmedis, kunne jeg se fra industriområdet Mjåvann i nordøst over øyene nær Langenes til den høye heia tilhørende Landøy utenfor Tregde i nåværende Lindesnes kommune – altså «hele kysten».

«Avsatsen» under Randsheia er Lille Randsheia. Her er det store forskansninger fra Nøytralitetsvakta i 1914. Floke Bredland har beskrevet disse greit i ei bok, Normann Liene: Nøytralitetsvakt. En registrering av minnesteiner og inskripsjoner (VestAgdermuseet (2017; side 110ff.). 

Like til venstre før underganga under E39, på fotballbanen sør for E39, lå Agder Folkehøgskole. Om denne kan du lese i Ingeborg og Konrad Opdahl (red.): Trods mørkets harme Vår skole stå! Med Agder folkehøgskole gjennom 120 år 1885-2005 (Fædrelandsvennen 2005). 

Skolen ble reist her i 1918. En nydelig, praktfull og rødmalt bygning, en front mot sør og to fløyer, en på hver side, nordover. Dansk herregårdsstil. Den brant lørdag 28. januar 1967. Et forferdelig bål. Som vi sørget! Jeg for min del må bare si at jeg sørger ennå. Den flotte skolen! Vi i bygda hadde så god kontakt med både lærere og elever. De var virkelig en del av OSS! Dette forsvant helt sammen med skolen på Tangvall, dessverre. Vi ønsker skolen i Stokkelandsskogen alt godt, men vi savner involveringen i Søgne-samfunnet.

I den fløyen nærmest det som nå er undergang under E39, var gymsalen. Dette var dessuten mye mer, en skikkelig kultursal for bygda med foredrag av tilreisende kjente forfattere, gymnastikkoppvisninger, etc. 

I årene 1940-45 var skolen okkupert av den nazityske hærmakt. Her holdt Ortskommandanturet til med sin stab, med Ortskommandanten, Hauptmann Ferdinand Brück, i det sivile en landmåler fra Frankfurt. Han bodde i et rom i 1. etasje i huset like vest for Heimklang (hele dette forsamlingslokalet sammen med Menighetshuset og Nygård skole var konfiskert til en tysk forlegning, tidvis Betania i Høllen) og ble hentet til Folkehøgskolen i en standsmessig bil. 

Om staben fortelles at den var på 30-40 personer, og nær ved, 200 meter utenfor var der en forlegning også i forsamlingslokalet ”Fritun” (det lå på nordsiden av nåværende Søgne og Greipstad Sparebank, dessuten var der svært lange tyske brakker på Kløveren, dvs. fra den nåværende banken og opp til Hølleveien, i to rader. 

Rundt skolen var der løpegraver, og vis av vis den nåværende undergangen under E39 er tilfluktsrommet fra den tid, som reven med to inn/utganger, og under den vollen som nå påfylt like nordenfor, lå to store nedsprengte «hull» (ca. 10 X 10 X 10 meter) like under bratthenget, som må ses i denne sammenheng. Trolig hadde de dekket tak av tømmerstokker, men de har altså ikke jeg sett. 

Så, altså, har du ikke vært på ”SØGNESKILTET”, så er det jammen på tide! 

Skynd deg opp til toppen!

For oss gamle søgninger er det rent rart å se alt som har skjedd på Tangvall, en som kjente stedet bare før 1986, ville gjerne tro at han var kommet til en annen klode! Også jeg da, som husker godt hvordan det så ut så langt tilbake som i 1955: Da ikke verdens sentrum akkurat, med Riksvei 40 gjennom, et par små kafeer, Caltex, ei sag, en matvarebutikk, ”Fritun”, ”Fotten” (en fotograf) og lange, lange brakker. I den beste, nærmest Høllesvingen: ”Brakka”, var det realskole, 2-årig uten eksamensrett som mange gikk på før vi fikk ungdomsskole i 1959.

Sist oppdatert 10.08.2020 klokken 22:58 av Nicolai Prebensen

To jenter nyter utsikten fra toppen av Randsheia der Søgne-skiltet står. (Foto: Jostein Andreassen)

Veivisere til Søgne-skiltet og Kabbertjønn-Gloppa. (Foto: Jostein Andreassen)